– Jeg ønsket å trekke barne- og ungdomsbøkene opp av massen fordi formidlerne, litteraturkritikere, bloggere og bokhandlere, har et altfor ukritisk engasjement for nesten alt som blir gitt ut i sjangeren, forteller Guri Fjeldberg.
VET DE VOKSNE BEST? – Vi voksne er gjerne opptatt av at bøkene skal ha en slags langtidseffekt – at de på en eller annen måte skal bidra til danning – mens barn flest er mest opptatt av en intens leseopplevelse her og nå, sier Fjeldberg
Foto: Gyldendal Norsk Forlag– Mange bokformidlere legger lista for lavt. Når de snakker like entusiastisk om nesten alle bøker de trekker fram, undergraver de sin egen ekspertise.
– Vi har utvikla en sunn skepsis til autoriteter i dette landet. Det har blant annet ført til at skolen er fri for kanonlitteratur. Men når hver enkelt selv må avgjøre hvilke bøker det er viktigst å ha lest, oppstår unektelig behov for rettesnorer.
Underdog som leserfavoritt
Som et tydelig tegn i tiden utpeker lesetreningsbøker seg på lista, og Fjeldberg stiller spørsmål om foreldre i større grad bruker slike bøker for å forhindre at barna ender som skoletapere. Innenfor skolens sosiale hierarki er det likevel underdogen i klasserommet som markerer seg som karakterfavoritt.
– Pussig nok identifiserer rundt 98 prosent av alle barn seg med med denne posisjonen.
Researcharbeidet har berodd seg på lister sendt inn av lesere. Til slutt hadde hun nesten 400 bokforslag. Foruten det har forfatteren testet litteraturen på barn.
Etterlyser minioritetsstemmer og sakprosa
Barne- og ungdomslitteraturen har det siste tiåret testet grenser: Konsentrasjonsleire, død og vold i hjemmet er kun noen temaer de minste ikke blir skånet for. På Fjeldbergs liste finnes blant annet boken «Hjelp, pappa slår».
PAPPA SOM SINNA MANN: Gro Dahle og Svein Nyhus populære billedbok «Sinna Mann» fra 2003 kom ikke med på listen, men føyer seg inn blant barnebøker som tar opp de vanskelige temaene.
Foto: Anita KilliLes:
Men selv om barnelitteraturen i større grad utfordrer barnas grenser, etterlyser Fjeldberg bedre representasjon av samfunnets mangfold.
– Jeg skulle ønske at enda flere minoritetsgrupper kunne få bedre mulighet til å kjenne seg igjen. Det gjelder like mye samer som døve som troende av ulike slag. For meg er det dessuten vanskelig å forstå at illustratører med lys hud har så vanskelig for å tegne barn med mørk hud, sier Fjeldberg.
ER DU HYPER ELLER? Boka «Helt Hyper» av Mariann Youmans har intervjuet jenter og gutter som har AD/HD
Listens sakprosatitler er også påfallende smal: kun 15 av 101 titler kan regnes inn under kategorien. Fjeldberg mener til det smale utvalget skyldes at sakprosaen jevnt over er av for dårlig kvalitet. Bøkene på hennes egen liste står som unntak fra regelen.
– Flere av bøkene på listen kombinerer stemmen til forskere med stemmen til dem som har følt problemene på kroppen, og treffer i overbevisende grad sitt publikum. Ingenting er bedre enn bøker som når fram til dem som trenger dem mest, poengterer Fjeldberg.
Les: