Hopp til innhold

Datingapper kan være avhengighetsskapende

Flere og flere bruker datingapplikasjoner til mobil og forskere sier det er avhengighetsskapende. – Jeg er dritavhengig, sier kunstner Unni Askeland om datingappen Happn.

Tinder

TINDER: Hundretusenvis av nordmenn bruker datingapper som Tinder og Happn. Forskere sier det er den kortvarige selvtilliten som gjør deg avhengig.

Foto: Tsering Topgyal / Ap

Unni Askeland

AVHENGIG: Kunstner Unni Askeland har prøvd det meste av datingapplikasjoner og sier hun for tiden er veldig avhengig av Happn.

Foto: Hilde Martine Lindgren / NRK

– Jeg tror jeg har prøvd alt. Sukker, Møteplassen, Match, Tinder, Blendr og nå Happn. Jeg er ikke bare litt avhengig – jeg er dritavhengig, sier Askeland.

Hun er en av over 60.000 nordmenn som siden april har lastet ned mobilappen Happn som går ut på at du kan se potensielle kjæreste- eller flørtekandidater som befinner seg i nærheten av deg.

Rundt en halv million nordmenn bruker ulike former for datingtilbud på nett og mobil, og Happn er kun én av mange datingapplikasjoner som folk blir avhengige av.

Kortvarig selvtillit

Catrin Eide Sagen er psykolog og samlivsterapeut og tror det er den kortvarige selvtilliten som gjør folk avhengige.

– For noen kan det være sånn at det blir vanskelig å falle til ro, fordi man hele tiden jakter etter oppmerksomhet og likes. Og det er noe veldig sterkt med en slik umiddelbar bekreftelse som gjør folk avhengige.

Psykolog Andreas Løes Narum

EN RISIKO: Psykolog Andreas Løes Narum sier det er lett å bli avhengig av datingapplikasjoner.

Foto: Ole Kaland / NRK

Hun får støtte av psykolog Andreas Løes Narum.

– Det er lett å bli avhengig av denne typen applikasjoner. De er enkle å bruke, og hver gang du får en som liker deg, opplever du den samme følelsen som du får av å vinne en jackpot, sier Narum.

– De som blir avhengige av det her risikerer å ikke kunne slutte, sier han.

– Dritavhengig

Kunstner Unni Askeland er en erfaren bruker av datingtjenester og har forsøkt det meste som finnes der ute.

Tross engasjementet tror Askeland at utviklingen innenfor datingfenomenet kan bli litt vel mye.

– Det har kanskje bare gått litt sport i bare handlingen og oppmerksomheten på en måte. Jeg er litt redd for at folk skal vite hvem jeg er, for jeg ser ikke på det som en fordel på en slik app, sier hun.

Ane Hagen

POSITIV: Datingekspert Ane Hagen mener datingapplikasjonen Happn er et steg i riktig retning.

Foto: Privat

– En risiko kan være det med bruk og kast. At man begynner å tenke på andre mennesker som profiler og noen vi bare kan sveipe vekk. På denne måten blir det overfladisk, sier Catrin Sagen.

En av de bedre

Ane Hagen er datingekspert og gründer bak siden matchme.no. Hun mener Happn kan tilføre noe bra til datingmarkedet fordi det får folk ut i virkeligheten.

– Skulle man tatt noe av det som er, så syns jeg Happn går litt i positiv retning fordi man har muligheten til å se hvem man har passert. Så man kan faktisk se en person på gata og ta kontakt med personen etterpå, sier hun.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober