Hør:
Se:
'
Tekst: Elin Svenneby.
Ingen samlet framstilling
Det finnes så vidt jeg vet foreløpig ingen samlet framstilling med tittelen ”Feminist interpretations of Darwin”, men spredt på mange steder i eksisterende litteratur finner vi feminister som forholder seg til Darwin på ulike måter. Om noen ”moser” ham er det gjerne fordi han oppfatter det slik at hannene hos nesten alle dyrearter har sterkere lidenskaper enn hunnene. Men han er tvetydig og sier også at hunnfuglenes valg av hannfugler som synger vakkert kan endre arten over tid.
Sosialdarwinismen fikk mye pepper fra feministisk hold på 1970-tallet. Sarah Hoagland kritiserte bl.a. Edward O. Wilsons Sociobiology fra 1975. Han hevdet at dyresamfunn rangerte høyere i utvikling jo sterkere hannens stilling var, og han brukte sexistisk språk. I en diskusjon om løver, der det ble observert at hannløvene fulgte bak flokken, mens løvinnene gikk foran, at hunnløvene fikk ”tillatelse” av hannløvene til å lede.
Helena Cronin
På 1990-tallet diskuterte Helena Cronin den victorianske oppfatningen av kvinners sjenerthet – som også farget Darwins syn på hunndyr - i lys av feminismen. Hun snudde på kjønnsrollene og spurte om vi ville kalle en mannlig investor eller forretningsmann for sjenert om han ikke kastet seg over det første tilbudet han fikk?
Vi sier vel snarere at han er forstandig, ansvarlig, klok og kritisk. Og motsatt: Å oppfatte en kvinne som ikke er sjenert og tilbakeholden som tøylesløs, frivol, egensindig eller frekk er sosiale kategorier som brukes om samme naturlige fenomen som når vi sier at en lidenskapelig eller grådig mann er målrettet og vet hva han vil.
Økofeminister
Økofeminister, som leser Darwin med glede, har bemerket at uttrykkene ”kampen for tilværelsen” og ”den sterkeste overlever” snarere er Herbert Spencers. Hos Darwin er det tilpasning til lokale omgivelse, naturforhold og ressurser som gjelder. Han ser for seg naturen som et yrende og ”sammenfiltret kratt”, en oversettelse jeg har lånt fra litteraturforskeren Anka Ryall i en fin artikkel som kom ut for noen år siden
Darwin forsøkte å finne bevis for likheter mellom dyr og mennesker, samtidig ser det ut til at ideologien på hans tid gikk i retning av større understrekning av forskjellene mellom kvinner og menn (utformingen av de moderne kjønnsrollene). Hvorfor den patriarkalske mannskulturen hadde behov for å assosiere kvinnene med et før-evolusjonistisk, statisk natursyn, kan vel best forklares med uttrykket ”vilje til makt”, et ønske om å holde kvinnene på plass for selv å kunne nyte friheten.
Ar noen dyrearter er på tiurleik og slåss om hunnene seg imellom så fjære fyker, mens andre staser seg opp og lar damene foreta valget på en mer fredsommelig måte, inngår i Darwins teori. I dag ser vi rivalisering som et utbredt fenomen blant så vel hanner som hunner.
Musikken:
Musikalsk støtte får Studio Sokrates denne uken fra duoen Ebrson-Iversen. Gitarist Jon Eberson og bassist Carl Morten Iversen har plukket fram fire komposisjoner fra ulike epoker i jazzens historie - først ut er Matty Malneck og Frank Signorellis komposisjon
Stairway to the Stars
etterfulgt av en melodi som pianisten i Modern Jazz Quartet, John Lewis skrev på femtitallet:
Skating in Central Park
