Iben er snart seks måneder, og Agnes synes det er på tide at hun blir døpt. I kirken. Kåre på sin side synes at det er en dårlig ide, ettersom de etter hans mening ikke kvalifiserer til å være kristne.
(Ill.: Ingvild K. Nielsen)
Lang tradisjon
Barnedåp har lang tradisjon i kirken og i det norske folk. Dåpen er en innmelding i Den Norske Kirke, og foreldrene bekrefter ved døpefonten at barnet skal ”oppdras i den kristne forsakelse og tro”. Dette kan gjøres ved for eksempel å synge aftenbønn for barnet, eller lese fortellinger fra Barne-bibelen.
Men også mange som ikke betrakter seg selv som kristne velger å døpe barnet sitt. Begrunnelsen ligger i at det er en fin tradisjon for familien, og en god anledning til å feire det nye barnet.
Hvem bestemmer?
Hvor riktig er dette? Bør man være kristen for å døpe barnet sitt? Hva gjør man når en forelder ønsker å døpe avkommet, mens den andre ikke vil? Hvem har det siste ordet? Kan man velge livssyn på vegne av et annet menneske?
Dette er noen av spørsmålene som dukker opp hjemme hos familien Fransen denne uka. Vårt radioråd Trekant, kommer som vanlig og deler sine meninger og erfaringer med oss. Har du spørsmål eller kommentarer, send oss en SMS med kodeord PEPPER til 1987 (kr. 3,-), eller send oss en epost til pepper@nrk.no .