NRK Meny
Normal

Danskene markerer «katastrofeåret 1814»

Med brask og bram er Norge i gang med å feire seg selv og 200 år med egen grunnlov, en feiring som skal vare gjennom hele 2014. Vår tidligere unionspartner Danmark ser imidlertid liten grunn til å juble.

Det danske rigsarkivet

Her i det danske Rigsarkivets gamle hvelv like ved Christiansborg, vises utstillingen «Katastrofeåret 1814 – da danskerne mistede Norge» fra januar til april.

Foto: Ernst Tobisch/Rigsarkivet

Plakat "Katastrofeåret 1814"

Mens Norge i år feirer 200 år med egen grunnlov, minnes danske historikere med gru det skjellsettende året 1814.

Foto: Anders Stange Jensen/leserbilde
Anders Dalsager, Rigsarkivet

Historiker Anders Dalsager ved Rigsarkivet forteller at utstillingen har fått mye oppmerksomhet i Danmark.

Foto: Tom Jersøe

Det danske Rigsarkivet har i anledning 200-årsjubileet for den norske Grunnloven åpnet en egen utstilling i sine lokaler like ved Christiansborg slott i København.

Temaet for utstillingen er imidlertid ikke en feiring av nabolandets 200 år med egen grunnlov, eller like lang tid med nordisk fred. Nei, det er utstillingen med temaet «Katastrofen 1814 – da danskerne mistede Norge» som siden januar har fått flere tusen besøkende til å ta turen inn i Rigsarkivets gamle hvelv.

Les også: Dette sa kong Harald i grunnlovstalen

Unike gjenstander

– Selv om utstillingen er liten, har den fått stor oppmerksomhet. Vi rakk å bli de første i Danmark som åpnet vår 1814-utstilling, og fikk over tusen besøkende bare de første ukene, forteller utstillingsansvarlig Anders Dalsager ved Rigsarkivet til NRK.no.

Utstillingen kan skilte med flere unike gjenstander som stammer fra den dansk-norske fellestiden. Både dokumenter fra middelalderen, Tordenskjolds våpenskjold og selve Kieltraktaten – dokumentet der kong Frederik 6. avsto Norge til Sverige i 1814 – har blitt hentet ut fra arkivet i anledning 200-årsmarkeringen av «katastrofeåret».

Les også: De glemske arvingene etter grunnlovens far

Fra stormakt til ingenting

Mens vi her i Norge har planlagt et helt år for å markere 200-årsjubileet med brask og bram, er 1814 et år danskene aller helt vil glemme. Fra å være del av en mellomstor stat, ble Danmark til et av Europas minste kongeriker. Et kongerike med en tom statskasse og en hovedstad bombet til ruiner under Napoleonskrigene.

– I tillegg ble tapet av Norge sett på av mange embetsmenn og intellektuelle som et enormt tap av kultur og identitet. I hovedstadens klubber sang man med på sangen «For Norge, kæmpers fødeland», mens den danske dikteren Grundtvig følte han hadde mistet halvparten av sine landsmenn, forteller historikeren.

Les også: VM-helten har hatt 70 000 kaffegjester i stua

Ved Københavns universitet tilbød studentene å la seg verve til den danske hæren for å kjempe imot at svenskene overtok Norge, som ble gitt som krigsbytte etter at Danmark sto på den tapende siden i Napoleonskrigene.

Kieltraktaten

Dette er Kieltraktaten, som er den endelige avtalen om at den danske kongen avstår Norge til Sverige. Traktaten ble til etter intensive forhandlinger mellom danske, svenske og britiske diplomater fra 10. til 14. januar 1814. Denne utgaven har de svenske fargene, og er underskrevet av kong Karl 13. Den danske utgaven, som er underskrevet av kong Frederik 6. befinner seg i Sveriges riksarkiv.

Foto: Torben Eskerod/det danske Rigsarkivet

Lot seg inspirere

Ifølge Anders Dalsager er det kun tapet av sørlige deler av Jylland til Tyskland i 1864 som regnes som et enda større nederlag for Danmark.

– I Danmark har vi ikke vært de samme siden. Etter tapet av Norge begynner mange diktere og intellektuelle å presentere den danske nasjonen på en ny måte. Det oppstår stumper av en nasjonalisme, der stadig flere dansker ser på seg selv som borgere i en liten, men jordbunden stat, og som trives med små forhold, forklarer Dalsager.

Les også: – En ryggmargsrefleks å være stolt over dette

I tillegg viser det seg at den norske Eidsvoll-forfatningen blir en enorm inspirasjonskilde for de mer demokratisk orienterte krefter i Danmark utover på 1800-tallet.

– Norge fikk jo sin grunnlov det året, mens danskene ble styrt av en enerådende konge helt frem til 1848, påpeker historikeren.

200 år med selvstyre

Rigsarkivet

Hvis man stiller alle arkivhyllene til det danske Rigsarkivet ved siden av hverandre, vil den historiske rekken strekke seg helt fra København til Berlin.

Foto: Torben Eskerod

16. februar gikk startskuddet for det norske feståret 2014 med NRKs direktesendte jubileumssending fra Eidsvoll. Det var på dagen 200 år etter at norske stormenn møtte prins Christian Frederik av Danmark samme sted for å overtale ham til å bli konge av et selvstendig Norge.

Se i Nett-TV: «Grunnlovsjubileet»

Selv om kongegjerningen ble en relativt kort affære og Norge ikke unngikk union med Sverige, beholdt vi vår rykende ferske grunnlov og flere rettigheter enn landet hadde under dansk kongedømme.

Gjennom ti uker har også dokumentarserien «Jakten på Norge» nøstet opp i trådene på hvordan Norge og nordmenn har kommet hit vi er i dag, og betydningen den norske grunnloven har hatt og fortsatt har i samfunnet. Siste episode sendes på NRK1 søndag kveld, men hele serien er også tilgjengelig i nett-TV.

Kulturstrøm

  • Anmeldelse: «Jenta i veggen»

    Den oppsiktstvekkende historien om jødiske Betzy Rosenberg som greide å holde seg skjult på Byneset ved Trondheim i flere år, er godt fortalt i ungdomsboken «Jenta i veggen», mener NRKs anmelder Anne Cathrine Straume.

  • Kvernelands Munch går til filmen

    Produksjonsselskapet Maipo har kjøpt rettighetene til å lage film av Steffen Kvernelands illustrerte roman «Vampyr». – Oslo og Munch på sitt aller mest skremmende, det kan jo ikke gå galt, sier Kverneland til NTB.

    Kvernelands vampyr
    Foto: NTB Tema
  • Anderssen fra Biri vant designpris

    Designer Torbjørn Anderssen fra Biri vant i kveld prisen for årets produkt under designindustri-konferansen Innovasjonskraft 2018. Sammen med Espen Voll vant han prisen for lenestolen Camp, som ifølge juryen "er perfekt for sosiale møteplasser".