Noe av det særlig vanskelige med slankeproblematikken er at den ties ihjel, sier Kjersti Alveberg.
- Dette er en stum materie. Spiseforstyrrelser er et ikke-tema, og dermed vanskelig å få øye på før tragedien har skjedd. Det som er viktig er å få åpnet disse portene, kunne snakke om det, slik at det ikke blir så skambelagt.
Klassiske dansere sliter mest med tynne kroppsideal
Ifølge Kjersti Alveberg er det de klassiske danserne som sliter mest med konservative idealer om sylslanke kropper.
- Tynnhetsidealet gjelder ikke i samme grad innen moderne dans. Der kan det nesten være en fordel å være tung. Her skal en være tøff, rå, og sterk, og kunne slenge seg i gulvet. Det er stor forskjell på de estetiske målestokkene for tradisjonelle klassiske, og moderne dansere.
Strømgren vil ha skavanker
Koreograf Jo Strømgren har selv vært litt for tynn en periode. Nå lager han danseforestilliger med et ganske annet kroppsideal.
- Jeg mener at fysiske skavanker er et pluss. Flatt bakhode eller lange tær er langt mer interessant enn perfekte proposjoner. Så jeg fremprovoserer neppe noen spiseforstyrrelser hos dem jeg jobber med. Jeg tror situasjonen for profesjonelle dansere er i ferd med å endre seg, det vil bli mindre slankepress etterhvert.
Selvtillit viktigst
Moderne dansere skal være sterke, ikke tynne
Alveberg poengterer at det ikke nødvendigvis er det klassiske repertoaret som må skiftes ut.
- Jeg tror at dette handler mye om selvtillit. De største dansetalentene, de som er virkelig trygge på at de har dansen i seg, de er trygge på at de har noe å gi. De trenger ikke å se ut som Bergen-Belsenfanger.
Av Pernille Amdahl
Kulturnytt, NRK P2, 18. april 2001,