NRK Meny
Normal

Byens åndsforlatte ansikt

Ekspressive og intense bilder som utforsker den gjennomkommersialiserte, urbane virkeligheten.

Daido Moriyama

Daido Moriyama

”Daido Moriyama, Memory of my eyes,” Galleri Riis, Oslo, til 9.1.

Anmeldelse av Mona Pahle Bjerke

Nylig åpnet Galleri Riis sin andre store separatutstilling med den japanske prisbelønnede kunstneren Daido Moriyama.

Han er kjent for sine grovkornede svart-hvitt fotografier, preget av harde, rå kontraster. Bildene viser glimt fra ulike storbyer tatt fra overraskende vinkler noe som gir et inntrykk av at motivene er fanget inn i fart.

Det ensomme individ

I ett bilde ser vi Manhattan ovenfra, et gjenkjennelig kart, eller en tegning bestående av ørsmå lyspunkter. I ett annet bilde kommer vi kloss opp i et ansikt med vidt oppsperrede øyne, bak brilleglass der japanske neonskilt, gater og mennesker reflekteres.

Det statiske ansiktet som først ser ut som et menneske, men som ved nærmere studiet viser seg å være en utstillingsdukke, uttrykker en avsondrethet, og angst som minner om Munchs sterke skildringer av det ensomme individ i folkemengden i for eksempel ”Aften på Karl Johan”.

Uhyggen hos Moriyama styrkes ytterligere ved at skikkelsen ikke er et menneske, men kun en etterlikning. Dukken fremstår som shoppingkulturens upersonlige og åndsforlatte ansikt.

Fremmedgjørende blikk på byen

I bildene feirer og problematiserer Moriyama den fortryllende, fremmedgjørende gjennomkommersialiserte byen, som glitrende, forførende sirkus og som markedsplass. Moriyama er dypt fascinert av den amerikanske kulturen. Han er opptatt av brytningen mellom den japanske historiske arven fra det gamle keiserriket , og det vestliggjorte, moderne kapitalistiske samfunnet.

Bildene har dels det spektakulære, det hastig og det flimrende, samtidig som man fornemmer en dyster, ubekvem, og sorgtung understrøm i hele hans prosjekt. Ikke minst kommer dette frem i den legendariske serien Hokkaido, som viser uklare skjebnasvangre scener, et veldig passasjerskip i tåke, som ser ut til å være i havsnød, nærbilde av en hest sørgmodig, nesten anklagende blikk i et øde, sølete landskap.

Daido Moriyama

Daido Moriyama

Bildene er uklare, som fortrengte hendelser, og oppleves som en meditasjon over sårene i historien kanskje særlig knyttet til Japans rolle i den andre verdenskrig, først som brutal overgriper, deretter som sønderslått offer, en tematikk Moriyama har vært opptatt av å adressere.

Moriyamas Oslo

Vi finner bilder fra mange ulike storbyer, som New York, Tokyo, Buenos Aires, men faktisk også Oslo. Da Daido Moriyama var her i 2007 i forbindelse med den første separatutstillingen på Galleri Riis, ble han visstnok ganske fascinert, og tok en rekke bilder – noen der han gjennom sitt karakteristiske uttrykk har forvandlet Oslo til en mer støyende, skitten og urban by enn det som virkelig er tilfelle, men vi finner også andre mer gjenkjennelige motiver, for eksempel et fredlig, folketomt bilde som viser utsikten fra Henrik Ibsens gate opp mot Viktoria Terrasse, og et nærbilde av Sinnataggen i Frognerparken, og det øde industrilandskapet på Filipstadkaia, der Galleri Riis ligger.

Her har han visstnok tilfeldigvis fanget inn gallerist Ulrikke T. Berg med veske og høyhelte sko på vei ut av en drosje.

Intense bilder

Dette er veldig intense, sterke arbeider. De er ekspressive, så å si ladet med følelser, uten at de er det minste sentimentale, men man opplever kunstnerens eget subjektive blikk på en virkeligheten, en virkelighet som er i konstant forvandling. Bildene veksler hele tiden mellom noe gjenkjennelig, og dermed tilforlatelig, og noe dypt fremmed og skremmende.

Daido Moriyama