NRK Meny
Normal

Her er de «ukjente» NRK-kjendisene

Tirsdag 1. juli 1934 leste Toralv Øksnevad opp den første Dagsnytt-meldingen. 80 år senere har nyhetsprogrammet fostret mange kjente stemmer, om enn ikke fullt så mange kjente fjes.

Laster innhold, vennligst vent..

Toralv Øksnevad leser første nyhetssending 9. april 1940

FØRSTE OPPLESER: Toralv Øksnevad, senere kjent som «stemmen fra London», leste den første Dagsnytt-bulletinen. Her leser han den første nyhetssendingen 9. april 1940, dagen Norge ble invadert av Tyskland.

Foto: Aktuell/Scanpix

Tirsdag kan NRKs nyhetsflaggskip på radio feire 80 år.

På denne dag i 1934 leste Toralv Øksnevad den første Dagsnytt-bulletinen.

Øksnevad, som under okkupasjonsårene ble kjent som «Stemmen fra London» blir regnet som grunnleggeren av den moderne nyhetstjenesten i NRK.

Siden den gang har rikskringkastningens nyhetstilbud blitt utvidet med regelmessige nyhetssendinger på TV og kontinuerlige oppdateringer på nett og mobil.

Kjente, men ukjente

Mens kollegene på TV ofte får kjendisstatus, blir Dagsnytt-programlederne sjelden gjenkjent på gata.

Enkelte som startet karrieren i Dagsnytt har imidlertid fått kjendisstatus senere.

For eksempel begynte Dagsrevyen-anker Ingvild Bryn sin karriere i Dagsnytt på 80-tallet.

Ingvild Bryn

BEGYNTE I DAGSNYTT: Ingvild Bryn.

Foto: Ole Kaland / Ole Kaland, NRK

Også Per Ståle Lønning, som i løpet av 1990-tallet gikk fra nyhets- og underholdningsprogrammer på NRK TV til langt mer tabloide debattprogrammer på TV 2 og TVNorge, begynte karrieren i Dagsnytt.

Per Ståle Lønning

FRA DAGSNYTT TIL DEBATT I: Per Ståle Lønning.

Foto: Ekroll, Anne Liv / NTB scanpix

Debatten-programleder Erik Wold har også vært innom radionyhetene. Her leser han Dagsnytt i 1992.

Erik Wold

FRA DAGSNYTT TIL DEBATT II: Erik Wold.

Foto: Ole Kaland / NRK

Ikke tabbefritt

Marit Kolberg

GLEMTE TITTEL PÅ LUFTA: Marit Kolberg.

Foto: Gabrielle Graatrud / NRK

Hundrevis av nyhetsopplesere har fått bryne seg på NRKs viktigste nyhetsflate gjennom 80 år på lufta. Enkelte tabber har det også blitt.

Marit Kolberg husker spesielt godt en sending der hun avsluttet intervjuet med direktøren fra forskningsstiftelsen Fafo på en litt utradisjonell måte.

– Vi pusset opp på hytta, og kalte håndverkerne for rørlegger-mannen, snekker-mannen og lignende når vi snakket med barna. Når jeg skulle avrunde intervjuet husket jeg ikke hvilken tittel han hadde, og sa bare «Takk til deg, Fafo-mannen». En annen gang kom jeg i skade for å kalle noen for en «anti-apartheid-motstander», forteller Kolberg.

Bjørn Christian Jacobsens verste tabbe var da han skulle lese nyhetene etter å ha jobbet dobbelt vakt.

– Jeg var så sliten at jeg glemte meg helt. Jeg så på klokka at sendingen var i gang, og da fikk jeg helt jernteppe. Jeg klarte ikke engang å si «Velkommen til Dagsnytt», det eneste jeg sa var «Hallo», forteller Jacobsen lattermildt.

Og selv etter 80 år på lufta, er Dagsnytt fortsatt ikke helt fritatt for tabber.

Som når teknikken svikter, og kulturministeren får et litt annet stemmeleie enn tiltenkt.

Eller når programleder i det ene studioet ikke har fått med seg mannskapsskifte i det studioet de setter over til.

Og, som alltid, det er ikke like lett å kontrollere latteren når man skal utannonsere et innslag av den litt lettere typen.

For ordens skyld: Nyhetsoppleserne i toppen av artikkelen er, øverst fra venstre, Per Bøhn, Bjørn Christian Jacobsen, Tom B. Ingebrigtsen, Hege Holm, Ida Creed og Anders Borgen Werring.