NRK Meny
Normal

– Dagens foreldre duller for mye

Dagens foreldre må bli flinkere til å ta avgjørelser og ikke la barna dominere over familien, mener lektor og forfatter Tone Strømøy. Selv ble hun ikke oppdratt, men dressert.

Barneoppdragelse

Tone Strømøy, lektor i pedagogikk og forfatter av boken 'Oppdragelse mellom frihet og grenser', mener dagens foreldre duller for mye med barna.

Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix

Tone Strømøy

Lektor i pedagogikk og forfatter Tone Strømøy mener dagens foreldre er altfor ettergivende.

Foto: Stig Nøra, HiOA

Strømøy mener flere småbarnsforeldre med fordel kunne funnet frem forrige generasjons lekegrind, og på den måten å la barna underholde seg selv i perioder.

Selv om hun er født og oppvokst på 50-tallet, vil hun imidlertid ikke anbefale dagens foreldre å følge datidens idealer til punkt og prikke av den grunn.

– Det var mye som ikke var bra med barneoppdragelsen på 50-tallet, men på den tiden fikk iallfall barna tid til å kjede seg, påpeker Strømøy overfor NRK.no.

Les også: – Barn er umodne og bør få bestemme mindre

Forhandlingsgenerasjonen

Hun er lektor i pedagogikk ved Høyskolen i Oslo og Akershus, og har tidligere skrevet boken Oppdragelse mellom frihet og grenser.

Strømøy tror en stor del av problemet ved dagens familieliv ligger i at mye av fritiden til barna er organisert. I tillegg er dagens småbarn et produkt av unge foreldre som selv blir omtalt som «forhandlingsgenerasjonen», noe som fort kan få minuttene til å gå når alle avgjørelser i hverdagen skal tas i fellesskap.

– Unge foreldre i dag duller for mye, og lar barna forhandle for lenge. Det er lov å si at «nå holder det». Foreldre er nødt til å ta ansvar.

Les også: Slik får du lykkelige barn

Ingen bestevenn

Susanne Kaluza

Journalist og forfatter Susanne Kaluza har en av Norges mest leste mammablogger.

Foto: Agnete Brun

Det siste er også forfatter, blogger og småbarnsmor Susanne Kaluza enig i. Hun vil imidlertid ikke gå med på at det å involvere barna i avgjørelser er «dulling».

Hun har selv valgt å oppdra sine barn gjennom å vise dem den samme respekten som man viser andre voksne mennesker, og påpeker at en god leder i arbeidslivet kommer lenger ved å veilede enn å kjefte. Det samme gjelder med barn. Susanne Kaluza synes selv at den moderne oppdragelsesstilen mange foreldre sverger i til dag har fått ufortjent mye kritikk.

– Det at man er empatisk, betyr ikke at man ikke samtidig skal sette grenser. Barn blir neppe sympatiske av få boller hver dag, sier småbarnsmoren.

Les også: Mammalønn? Løft blikket fra egen navle!

Hun minner om at du som forelder ikke skal være barnas bestevenn.

– Selv om det er viktig å la barna bli hørt, må du ikke være redd for å ta upopulære beslutninger. Det er vår kjedelige plikt som voksne, mener Kaluza.

Senk kravene!

Samtidig mener 34-åringen at dagens foreldre og besteforeldre godt kan dempe forventningene til graden av veloppdragenhet hos barna.

– Vi ønsker oss like lydige og veloppdragne barn som på 40-tallet, men uten å bruke deres metoder, som kunne innebære vold, trusler og det vi i dag ser på som krenkelser. Det sier seg selv at det er umulig å oppnå. Vi er nødt til å senke kravene, påpeker Kaluza.

I februar vil også hun tre inn i jungelen av foreldrerådgivere. Da kommer hun med boken Mammarådet, som skal være et tidsbilde på hvordan det er å være mor idag.

– Forskjellen på min bok og alle «ekspertbøkene» er at den ikke gir én fasit. I stedet tar den for seg 16 forskjellige kvinner og deres erfaringer rundt morsrollen i 2014. Målet er nettopp å få frem stemmene som drukner i ordinær massemedia, forteller 34-åringen.

Per får smake pisken

Det er langt fra dagens foreldreideal til den hverdagen våre besteforeldre og oldeforeldre har vokst opp i. I søndagens program av Jakten på Norge, ser Haddy N’jie og Per Sinding-Larsen på hvordan den norske familien har endret seg fra 1800-tallet og frem til i dag.

En av de største forskjellene er sannsynligvis dagens nulltoleranse for fysisk avstraffelse av barn, også innenfor hjemmets fire vegger. Norge var tidlig ute med sin barnelov i 1987, og i 2010 ble det presisert at bruk av klaps og ørefiker heller ikke er et lovlig middel å bruke i barneoppdragelsen.

Les også: Flerkulturelle overrepresentert i familievoldssaker

Forbudet mot fysisk avstraffelse i skolen kom derimot allerede i 1936, men historiker May-Brith Ohman Nielsen forteller at dette først og fremst gjaldt den offentlige, planlagte straffen der hele skoleklassen ble bedt om å overvære seansen til skrekk og advarsel.

– Mange lærere var imot den nye loven, og mente de da kom til å miste kontrollen i klasserommet. Så det ble ikke slutt på spanskrøret eller linjalen av den grunn, og affektiv vold vet vi var vanlig i klasserommet helt inn i 80-tallet, forteller Nielsen til NRK.no.

Programleder Per Sinding-Larsen i Jakten på Norge var på sin side nysgjerrig på hvordan straffemetodene var i klasserommet på 1800-tallet, og ba folkeminnegransker Ørnulf Hodne om å vise ham:

Jakten på Norge er en dokumentarserie i 10 deler som handler om Norges historie fra 1814 og frem til i dag. I dette klippet fra program to får programleder Per Sinding-Larsen kjenne 1800- og 1900-tallets straffemetoder i klasserommet på kroppen.

Folkeminnegransker Ørnulf Hodne viser Jakten på Norge-programleder Per Sinding-Larsen hvordan det var å smake luggen, linjalen og spanskrøret. Og han holder ikke tilbake på kreftene, etter Pers ansiktsuttrykk å dømme!

Oppdratt til arbeid

I dag handler barneoppdragelse om å se på barna som egne individer og behandle dem med respekt. På 1800-tallet handlet det om å oppdra dem til arbeid og lydighet. Det var fremmed å tenke at barna hadde en egenverdi.

Foreldre og barn hadde også kort tid sammen. Siden ett av fem barn døde i løpet av sitt første leveår, ble ikke barn sett på som langtidsmedlemmer av en familie før de var over en viss alder. Deretter måtte man forlate redet etter konfirmasjonen i 14-årsalderen. Og ingen skulle utfordre mannens suverenitet.

– Det var husfarens plikt og rett å straffe alle i husholdet når han fant det nødvendig. Far ble sett på som mislykket hvis barna eller kona gjorde noe galt, forteller historiker May-Brith Ohman Nielsen.

Les også: Lærere sliter med primadonna-elever

Gode rollemodeller

Barneombod Anne Lindboe

Barneombud Anne Lindboe mener det beste med dagens barneoppdragelse er at både mor og far deltar.

Foto: Silje Sande, NRK

I dag ser heldigvis samfunnet ganske annerledes ut. Barneombud Anne Lindboe sier til NRK.no at det beste ved dagens barneoppdragelse er at både mor og far deltar. Hun trekker også frem at barn i dag blir sett på som egne individer med rettigheter, og at det er nulltoleranse for vold.

Samtidig har hun forståelse for at mange foreldre kan føle seg overveldet av alle stemmene som vil gi gode råd og tips om det å oppdra barn, enten det gjelder helsesøster, pedagoger, besteforeldre eller andre eksperter.

– Mitt beste råd er at man må stole på seg selv, og ikke lese så mange artikler. Det viktigste er at man er gode rollemodeller, involverer barna og er flinke til å lytte, sier Lindboe.

Les også: Fembarnsmoren Yvonne får hjelp til bedre barneoppdragelse

Er dagens foreldre for «dullete», eller bør barn få delta i daglige avgjørelser? Si din mening i kommentarfeltet!