Med DAB blir det aldri mer stressende støy. Foto: NRK
En annen grunn til at DAB har blitt utviklet, er at det området som er satt av til radiokanalene i dag (FM-området), snart er fullt. Vi trenger med andre ord mer plass, og en fordel med digital lydkringkasting er at det ikke bruker så mye plass per kanal som det gamle systemet. DAB setter flere radio-signaler sammen til ett. Det kalles ”multi-pleksing” og er en måte å sende radio på som gjør at vi kan få plass til flere radio-kanaler.
Ekstratekst
En dag får du kanskje Newton på radio!? Foto: NRK
Det fine med radio, vil du kanskje si, er jo at det bare er lyd, og at man må ta fantasien i bruk for å tenke seg hvordan det ser ut. Det er jo helt sant og det vil fortsatt være sånn, men DAB er et nytt digitalt radiosystem og da kan man plutselig gjøre masse artige ting med den! Vi kan tenke oss at lyden blir gjort om fra å være lydbølger i et rom til et elektrisk signal i en mikrofon, som så går videre inn i en datamaskin og blir til digital informasjon. Når lyden har blitt digital kan vi ”hekte” bilder og tekst på radiobølgene som kan vises på en skjerm på radioapparatet. Det trenger ikke være så mye tekst, men for eksempel kan vi lese hva programmet heter, og hvem som er programleder. Vi kan se hvilken sang som spilles av hvem, hva som kommer etterpå og kanskje tekstmeldinger fra andre som hører på det samme programmet som deg!
Radio med TV
Det høres kanskje ikke så gøy ut, for ofte så hører man på radio mens man gjør noe annet, som å lage mat eller vaske, og da trenger vi synet til det vi holder på med. Men en bilradio med kart kunne vært nyttig! Da kunne man bare svinge inn til siden og sjekke ”radiokartet”, og det kan bli mulig med DAB i fremtiden. Det er også mulig å få bilder fra en reportasje, tekst til en sang eller til og med video.
Når det passer best…
Et insekt med opptaksmuligheter. Foto: NRK
Se på denne snåle radioen. Den kalles ”the Bug” (insektet) og er en DAB-radio. Med dette ”insektet” kan du sette radioen på pause hvis du må på do! Hvis du ikke får med deg favorittprogrammet ditt kan du gjøre et opptak av lyden. Opptaket lagres som en datafil og den kan du etterpå overføre til PC’en din, om du vil, og du slipper å vente på reprisen! De som lever av å selge musikk er bekymret for det, fordi de tror at vi kommer til å ta opp lyden fra radio i stedet for å kjøpe en CD…
Dårlig dekning?
I Alta er det ikke DAB-dekning – enda. Ill.: NRK
DAB bruker også radiobølger som går gjennom lufta, men frekvensen er annerledes. Frekvens er den hastigheten som de ulike radiobølgene har. ”Vanlige” radiokanaler ligger mellom 87,5 og 108 Mega Hertz (MHz), mens DAB-kanalene finnes på to nye frekvensområder: 174 – 240 MHz og 1452 - 1491 MHz. Alle riksdekkende radiokanalene vi har i dag (NRK, P4, Kanal 24) ligger på DAB-nettet.
Dessverre er ikke dekningen like god som vanlig FM-radio enda, men den blir stadig bedre. Hvis du lurer på om det er DAB-dekning i området der du bor, kan du gå til Norkring sine nettsider og sjekke dekningskartet