NRK Meny
Normal

Da klippfisk ble til opera

Mens operahuset feirer ti år i Oslo, har Kristiansund operert som en operaby i et lite århundre. Operafeberen hadde ikke eksistert, hvis det ikke hadde vært for klippfisken.

Operaforestilling i Kristiansund 1928
Foto: Engvig / /Eier: Nordmøre museum

«Våren» av Grieg strømmer ut høytaleranleggende på utsiktpunktet Varden. Det er like før pianisten må avbryte konserten, for fingrene hans er stive som is. Haggel trommer på tangentene, mens de ellers vårlige tonene strømmer ut mot et hundretalls av nordmøringer som har stilt opp for å høre. Det er folkefest i byen, og publikum klamrer hendene rundt varme kaffekopper.

– Man skulle kanskje tenke seg at det var naturstridig at en arbeiderklasseby omfavnet opera! Men det har vi gjort i 90 år, sier operasjefen Line Lønning Andresen.

Kristiansundoperaen fyller 90 år

Klippfisk blir til opera. Drømmen om en norsk opera er flere hundre år gammel. Da operakunsten stod som sterkest i Europa, hadde Norge verken et hoff eller aristokrati som ville bestille operakunsten. Opera var heller ikke en del av det nasjonalbyggende prosjekt, som var mer forenlig med bonden og fossefallet enn italienske harmonier.

Skarpe tunger kalte operakunsten en «flitterpyntet kokotte», en strasset hore, og operaforkjempere som Edvard Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson hadde store problemer med å få operakunsten til å sette fotfeste i landet.

KRistiansundoperaen 1928

FØRSTE OPERA: Ved festivalen i 1928 ble hele byen direkte eller indirekte involvert i operadugnaden. Operaen de satte opp var Orfeus av C.W. Gluck.

Foto: Engvig / Nordmøre museum

I Kristiansund derimot fikk pipa en annen lyd. Kristiansund var en handel- og sjøfartsby, og solgte klippfisk ut til land som Italia, Portugal, Spania og England. I Norge var det vanskelig å få fraktet klassiske instrumenter til landet, for eksport var dyrt, men for de rike klippfiskbaronene fra Krstiansund var saken en annen.

På det meste eksporterte Kristiansund 300 000 tonn klippfisk til utlandet. På returen fra Europa var fartøyene derimot tomme, og skutene trengte ballast. Klippfiskbaronene var kultiverte og dannede mennesker, de spilte fiolin, og var inspirert av opera-impulsene de fikk i Europa. Ballasten i fartøyene ble derfor instrumenter og operakulisser.

Byen ble sakte men sikkert fylt av instrumenter, og en kultur for klassisk musikk vokste frem for de høytstående i samfunnet. Etterhvert ble et orkester dannet. Det var likevel ikke før komponisten Edvard Bræin tok initativ til en operafestival i 1928, at hele byen ble inkludert.

På denne tiden var hver fjerde mann arbeidsledig og viljen var stor til å bidra. Hele byen ble, direkte eller indirekte, involvert i operaduganden. Da operafestivalen ble satt opp for tredje gang ble 7 forestilling spilt, den ble sett av 7000 og 1500 tilreisende både rodde og seilte inn til byen. Norsk rikskringkasting var også tilstede for å filme festivitetene. En tradisjon var etablert!

Varden Kristiansund

FOLKETS FEST: Tilreisende fyller byen når det er operafest i Kristiansund. Før i tiden rodde det inn hundrevis av båter til byen, for å ta del i operafesten.

Foto: Vilde Alette Monrad-Krohn / NRK

– Kristiansundoperaen er så gammel at den strekker seg tilbake til den tiden da kjernerepertoaret i klassisk opera faktisk ble skrevet. Nasjonaloperaen i Norge er jo mye yngre, noe som gjør at Kristiansund her har en helt spesiell kulturhistorisk posisjon, sier Ola K. Berge.

Han har vært med å skrive rapporten «Operasjon operanasjon», der han har forsket på operabølgen som har skylt over Norge siden Operaen i Bjørvika ble vedtatt i Stortinget i 1999.

Bjørvika som energisenter. «Operasjon operanasjon» handler om hvordan det norske operafeltet er en virksomhet over hele landet. Da det ble vedtatt at kultur-Norges lillesøster skulle bli til en storsatsning i 1999, var mange urolige for at Bjørvika ville gå på bekostning av resten av landets operainteresse.

Bekymringen ble delvis hørt, og et dobbeltvedtak ble utformet. Operaen i Bjørvika skulle bli flaggskipet, og Oslo dermed sentrum av operasatsingen, mens ti andre regional- og distriksoperaer skulle få økt støtte gjennom statsbudsjettet.

Dobbeltvedtaket sjenker Operahuset i overkant av 600 millioner i året, og 1/6 av samme sum til de ti mindre operainstitusjonene. I dag er fellesnevneren at de alle samler seg rundt kulturdepartmentets krav til «høy kvalitet», samtidig som dette tolkes på vidt forskjellige måter, institusjon fra institusjon.

Operafæst

Æ <3 OPERA: Operafesten i Kristiansund er et samlingspunkt i byen. Forsker Ola K. Berge sier at festivalen kan sammenlignes med jazzfestivalen i Molde.

Foto: Vilde Alette Monrad-Krohn / NRK

Styres av postmen og lærere. Til tross for at operakunsten har fått et kolossalt annsiktsløft de siste ti årene, er det den kunstformen som blir brukt minst i Norge. Tall fra SSB viser over flere år at det kun er 8% av befolkningen som kan si at de har vært på en operaforestilling iløpet av et år. Den prosenten stemmer ikke for Kristiansund.

Her drives operaen av folk flest, og er et delvis amatørdreven kunsthus. Befolkningen legger igjen om lag 30 000 frivillighetstimer hver februar måned, for at folk kan ta del i operafesten. Slik har det vært i generasjoner.

– Operakoret er historisk sett befolkningen. Komponisten Verdi skrev for eksempel korpartiene med den hensikten at helt vanlige folk skulle synge det. Det er vi her i Kristiansund; koret består av både postbud og skolelærere. Du trenger ikke forklare noen i denne byen hva opera er, eller hvorfor det er. Det er en integrert del av samfunnet, sier Roland Mauseth.

Operaen i Kristiansund, Kiss me Kate

TO TVILSOMME TYPER: Roland Mauseth (t.h) og ektemannen Øyvind Erik Jensen i Broadway-musikalen «Kiss me kate» i operafestukene.

Foto: Per Kristian Leikanger / Operaen i Kristiansund

Han er sanger i Operaens amatørkor. Når operafesten feirer 90 år er det hans 22 forestilling på huset. Han synger i både Carmen og Broadway-musikalen Kiss me kate. I sistnevnte har han en spesiell rolle: han og ektemannen, Øyvind Erik Jensen, åpner showet som to tvilsomme typer.

– Hva betyr ordet amatør? Det betyr en som elsker noe! Det er nettopp det vi gjør her, vi elsker opera.

Siste skanse. Det er stor forskjell på kvaliteten i Kristiansundoperaen, sammenlignet med for eksempel operatilbudene i Oslo eller Bergen. Evalueringen av operatilbudet i Norge sammenlignes av Ola og forskerteamet som «hummer og risgrøt»: begge deler er godt, men knapt sammenlignbart.

Likevel har operaen i byen et symbolsk status, som kanskje er dens største kvalitet. På grunn av strukturelle endringer i regionen, som effektivitetsprosesser, sammenslåing og oljekrise, har operaen blitt sett på som byens «siste skanse».

Operafestukene feirer jubileum

90 ÅR: Operasjefen Line Lønning Andresen (t.v) sammen med ledelsen før premieren på operafesten tilidgere denne vinteren.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

– I byen opplever man å ha «mistet» sykehus, politi, flyplassaktivitet, og operaen og festuka har blitt et symbolsk samlingspunkt, sier Ola.

For operasjefen ligger verdien i dens evne til å samle folk, og gi byen identitet.

– Man kan kanskje høre forskjell på et profesjonelt kor og et kor som består av amatører. Å bruke både profesjonelle utøvere sammen med amatører gir en unik energi til forestillingen. Folk her har et stort hjerte for opera, spesielt fordi vi bruker lokale krefter. Her i byen er Opera er stor del av den lokale kulturen, og det er et skikkelig lagspill. Alle parter spiller en viktig rolle for at det endelige resultatet på scenen skal bli bra, sier Line.

Anbefalt videre lesing

Heidi i Operaen
Foto: Vilde Alette Monrad-Krohn / NRK

Hele livet har venninnene Heidi og Helena drømt om å danse i Operaen. Det har kostet dem mye. Les saken her.

Operafabrikken
Foto: Kari Nygard Tvilde / NRK

Bak en operaforestilling jobber det over 600 mennesker du aldri ser. Hvem er de? Les saken her.

Kulturstrøm

  • Jobbar mot neste års festival

    Om eitt døgn startar den internasjonale fotofestivalen Nordic Light i Kristiansund. Og medan enkelte stressar for å rekke morgondagen, har ei gruppe unge fotografar fått eit oppdrag med ein heilt annan deadline. Dei skal nemleg jobbe mot ei utstilling i Finland til hausten og neste års Nordic Light. – Vi har samla nordiske fotografar som skal samarbeide og fotografere temaet «Heim», fortel Clare Gallagher. Sjå innslaget her:

  • Se NRKs dokumentar om Pushwagner

    I 2008 fikk Pushwagner mer enn ti henvendelser fra produsenter som ville lage dokumentar om kunstneren. Mannen som hadde mistet alt, og som ingen trodde ville kunne reise seg igjen. Men i 2008 skjer det ingen trodde var mulig, Pushwagner fikk sitt internasjonale gjennombrudd. NRK-regissør Kristin Rosenløw Eeg fulgte ham gjennom dette fantastiske året.

Flere kulturnyheter

Amerikanske «Skam» er i gang

Natt til onsdag norsk tid ble de første klippene av «Skam Austin» sluppet på Facebook.