«Cursed» er også forbannet tøv. Men den er litt mindre skrikende og litt mer stemningsfull. Det er mening i dramaturgien. Så er skuespillerne litt smartere. De nøyer seg ikke med å gape når de liksom skal være redde. I «Cursed» har Wes Craven vært opptatt av instruksjon også, og ikke bare lys og lyd og teknisk tilvirket utvendighet.
Christina Ricci, Foto/Copyright: SF Norge AS
Fantasiene i filmen er i slekt med vampyr-eventyrene. Onde evner og egenskaper spres ukontrollert med epidemisk fart ved diverse typer fysisk kontakt. Og så er det visst en varulv som er opphav til det hele.
Det begynner på en øde landevei med steinete ur ned mot et juv langs venstrekanten. Monsterdyret klasker i frontruta til et søskenpar. De klarer å holde bilen på veien, men det gjør ikke hun som kommer imot. Hun og bilen havner i ura.
Innen søsknene får trukket henne ut av vraket, dukker deres overmakt opp og trekker fra den andre siden, og med ett er kvinnen spist, i hvert fall borte.
Det er begynnelsen. Fortsettelsen er mindre original. Den minner om mye annet som kinogjengere bruker å fryse på ryggen av. Problemet er at vi fryser litt mindre for hver gang vi ser det.
En film for et svett sommerpublikum med nedsatte kvalitetskrav. Etter en time og et kvarter får vi lyst til å blåse opp godteposen og smelle den.
Kulturnytt, NRK P2, 22. juni 2005