NRK Meny
Normal

Crowded House - Time on Earth

Crowded Houses comeback-album ”Time On Earth” ble sluppet i går. Dette er deres første plate på 14 år. De revolusjonerer ikke popen nå heller, men de er som fin vin og er blitt bedre med årene.

Niel Finn og Nick Seymour i Crowded House.

Niel Finn, til venstre, og Nick Seymour i Crowded House opptrer på Coachella Valley Music and Arts Festival i Indio, California, søndag 29. april.

Foto: Branimir Kvartuc / AP

Crowded House er New Zealands største popeksport, og er kjente som noen av de fremste viderforedlerne av klassisk Beatlesk pop ”down under”. De platedebuterte i 1986 og klatret høyt opp på hitlistene i store deler av verden med låten "Don't dream it's over", som fremdeles er deres signaturmelodi.

Melodiøst og melankolsk

Bandsjef Neil Finn oppløste Crowded House i 1996, etter suksess sammen med sin bror Tim som duoen Finn Brothers.

Crowded House, Time on Earth
Foto: Platecover

”Time On Earth” var først tenkt som et Neil Finn-soloalbum. Men nå har han i stedet stablet sammen et nytt Crowded House, etter at deres tidligere trommis begikk selvmord. Denne dystre hendelsen preger da også Crowded Houses comeback, som blir deres femte vanlige studioalbum. ”Time On Earth” er som tidligere plater gjennomsyret av melodiøs og melankolsk pop. Men det er en mørkere variant de presenterer her.

Hjerteskjærende og vakkert

 

Flere av låtene på ”Time On Earth” dreier seg mer eller mindre direkte rundt deres venns problemer og utveien han valgte. ”English Trees” er et hjerteskjærende og vakkert høydepunkt. “She Called Up” er nærmest desperat oppstemt, mens åpningsporet ” Nobody wants to” er inderlig og forsonende.

Tidløst sound

Neil Finns tekster er aldri overtydelige og sentimentale. Kombinert med hans sterke meloditeft, blir dette enkel pur pop som ofte stikker dypt. Og dagens Crowded House står ikke noe tilbake for det de gjorde under deres glansdager på 80-tallet. Røttene er fremdeles godt plantet i 60-tallets britiske poptradisjoner. Men soundet er tidløst og absolutt gyldig fremdeles.

Lang plate

”Time on earth” er en lang plate. For det meste er materialet sterkt nok til å holde på oppmerksomheten. Men litt for tidlig klarer det treige og repetetive sporet ”Say that again” nesten å sabotere interessen for de resterende førti minuttene. Men Crowded House tar seg kjapt inn igjen med ”Pour le monde”, ”Heaven that I’m making” og ”Silent House”, som er et knippe solide og alvorstunge poplåter som treffer godt.

Litt annerledes

Crowded House er egentlig temmelig streit pop. Men på ”Time On Earth” lager de den med en twist som gjør Crowded House litt annerledes og til et band med musikk som både tåler og trenger noen repetisjoner for å modnes helt. En mørk sky henger over denne platen, men lyset som finnes i den håpefulle tonen som ligger under hele veien gjennom, gjør dette til også en oppløftende og anbefalt opplevelse.