«Crash» er i nærheten av noe vesentlig både som underholdning, fagstoff og kunst. Hvis skuespillerne hadde vært ekte i rollene, ville filmillusjonen krøpet helt inn i oss. For det er mye i filmen som minner sterkt om amerikansk virkelighet. Det virker reflektert og nærmest dokumentert i denne filmen. Og det er vondt.
Ned i dypet
Vi er i et mørk-kulørt krim-univers. Derfra ser vi dypt ned i Los Angeles sjel. Våpensamfunnet. Klassesamfunnet. Det sorte, hvite, gule. Det kristne og jødiske og muslimske. Gud og makt og avmakt. Vold. Menneskehandel. Frykt. Mistro. Drap. Tilstander og typer er kjedet sammen og preger hverandre, provoserer og utløser. «Crash»
«Crash», Foto/Copyright: Scanbox Entertainment
Kjeden av hendelser begynner i en nattlig politisjekk. Det kan se ut som om bilføreren får munnsex under kjøring. Slikt gir en rasistisk politimann overtak og påskudd til fingerferdig kroppsvisitasjon av den sorte, kvinnelige passasjeren. Fornedring av en eller to, gjør noe med mange.
Filmatisk bra
«Crash» er faenskap med guddommelige toner til. Kontrastene mellom bilde og musikk er tidstypisk og utspekulert, men godt plassert og balansert. Den dyktige komponisten heter Mark Isham. Den debuterende regissøren som har sans for den slags, er Paul Haggis. Han har skrevet filmmanus tidligere i livet. Blant annet til «Million Dollars Baby» og episoder av «Lov og rett i LA». Han har lagt langt mer stoff inn i denne filmen, som fullt ut er hans egen.
Den er underholdende sosiologi.
Kulturnytt, NRK P2, 8. september 2005