Det sier Magnus Grønneberg, som er helt klar over at åpningslåta på veteranrockernes nye skive - som også er albumtittelen - godt kan brukes om bandet som fremdeles henger med.
Det er 16 år etter «Blodsbrødre», 500.000 solgte skiver hittil, to opprinnelige medlemmer igjen, og nå kommer «Evig liv», studioalbum nummer sju. Men stikk imot den opplagte morsomheten handler låtene om livets store temaer, som også er de små hverdagstingene: Liv og død og tro og håp og kjærlighet og drømmer.
Det har sin forklaring, sier Magnus Grønneberg:
- Da jeg fyra i gang arbeidet med å skrive nye låter fra 2004 og utover, var det noe som gikk litt i stykker for meg. Jeg ble nedstemt av tsunamien, av fugleinfluensaen, av terrorangrepene. Det var en fæl tid som gikk inn på meg. Noen ganger må du skru av radioen. Jeg gikk ut i naturen, så dyretråkkene som hadde blitt til gjennom mange år, gamle hus som fortsatt sto, sier Magnus.
- Positiv plate
Det triste og det tunge ble triggeren hans i arbeidet med det nye albumet, der han prøver å se ting i en større sammenheng. Fange øyeblikkene, som det klisjémessig heter, og se etter det positive. Innse at jo, veggene mellom sorg og glede er tynne, men likevel.
- Noen ganger må man snu seg og se at vi har fått våre gaver på jorden også, sier Magnus. I sommerhiten «Kom igjen», som er første singel ut fra albumet og har ligget på topp 10-plasseringer på radio, synger han « tiden vår går så fort, men livet er ikke kort, så kom igjen».
- Det er en positiv plate, hevder han, og det sier kanskje litt om hvor Magnus Grønneberg er i dag: Voksen, en anelse sentimental (som en låt også heter), ettertenksom og også litt mer ydmyk.
- Det er ingen forskjell på mitt liv og min musikk. Hadde jeg skrevet «Vill, vakker og våt» i dag ville det vært kjempetrist! Jeg står for den, og synes det er en kjempelåt, men jeg var omtrent 22 år da jeg skrev den, og da er du her, sier han og brisker og flekser for å vise graden av selvtillit og verdensmesterskap noenogtjueåringer flest besitter.
- Vi må videre, vi forandrer oss, og «Evig liv» er en 2006-skive.
Historiske
Selv er han snart 40, noe som ikke lenger er en særlig høy alder for en rocker - nå som dinosaurene i Rolling Stones snart lander i Bergen.
- Også Norge begynner å få en rockehistorie. Der er også CC Cowboys, vi er en del av historien nå - samtidig som vi opplever å selge mye konsertbilletter og har 18-årige russ foran scenen som roper på «Tigergutt» fra 1992, flirer Magnus, og mener bandets best of-plate som kom i 1998 åpnet for et nytt publikum.
- Samtidig tror jeg det er noe med 80- og 90-tallsbandene, enten det er oss eller DumDum eller deLillos. Låtene våre dundret seg inn i bevisstheten til folk på nachspiel og andre steder, de spilles fremdeles på radioen og er nærmest blitt evergreens. Holder du på lenge nok, får du et bredspektret publikum. Både de nye og de som var der, den gangen, sier han.
- Det er merkelig med rocken, den er ny, mange av dem som fant den opp lever ennå. Og er vel så rocka, det er ikke bare høy fuzzgitar som gjelder: Se på Neil Young, det er rock så det holder fremdeles. Det er ikke aldersgrenser i rock. Jeg mener, Per Vestaby forteller om hvordan han dro til London i 1968 - og da var jeg et år! Nå er vi inne i «ungdomsvarmen» igjen og A-listes på P3, he he.
Gjort «live»
Magnus Grønneberg påpeker at CC Cowboys er et større liveband på 2000-tallet enn da de begynte karrieren.
- Managementet vårt fleipet for noen år siden at vi ikke trengte å gjøre noen ny skive, vi kunne bare spille alle de gamle låtene våre og selge ut likevel. Men vår forutsetning har vært nye låter, det er drivkraften. Å skrive låter er faget mitt, vet du.
All livespillingen under forrige turné, som var med det gjenopplivede CC Cowboys med to nye medlemmer - veteranrockerne Per Vestaby og Jørn Christensen, fikk en sideeffekt, forteller han:
- Etter over 100 konserter låt bandet så bra at det var galskap å slå på datamaskinen når vi skulle spille inn «Evig liv». Med «nytt» band måtte vi gjøre det med «Lyst», som ble mer klipp og lim. Denne gangen telte vi opp til fire og lot det stå til.
Det skjedde i Sverige, som Grønneberg mener er et større musikkland enn Norge. Cowboyene dro til Skåne og Christoffer Lundquists studio Aerosol Grey Machine.
- Ingen vet hvem vi er, så ingen er forutinntatt. Norge er min lille bakgård i så måte, sier Grønneberg, som utover høsten skal turnere hele bakgården sin rundt.
Turnéliste:
* 31. august St. Olavsplass, Ålesund
* 1. september Stevneplassen, Skien
* 2. september Scene 25, Fredrikstad
* 16. september Lillestrøm Kultursenter, Lillestrøm
* 22. september Folken, Stavanger
* 23. september Luftslottet, Grimstad
* 28. september Kvarteret, Bergen
* 29. september Alfred, Hønefoss
* 30. september Rockefeller, Oslo
* 6. oktober Verkstedet, Kulturhuset i Tromsø
* 7. oktober Studentersamfunnet, Trondheim
* 13. oktober Union Scene, Drammen
* 14. oktober Kroa i Bø
* 27. oktober Rocktober, Finnsnes
* 28. oktober Rock Café, Bodø
* 3. november Byscenen, Haugesund
* 4. november Old River Saloon, Etne
(NTB)
