Kate Gulbrandsen. Foto: Per Ole Hagen, NRK P1.
Kate Gulbrandsen
På fredagen startet Kate Gulbrandsen – som mange kanskje husker fra en fordums MGP-finale – på hovedscenen, El Centro.
Kate har nettopp gitt ut sin første countryplate, og hun klarte den noe utakknemlige oppgaven å starte ballet på en grei måte.
De fleste festivaldeltakerne var tilsynelatende ennå opptatt med andre sysler enn musikk, men det kom etterhvert flere publikummere til, og mange satte stor pris på Kates ganske tradisjonelle country.
Harald Thune
Harald Thune. Foto: Per Ole Hagen, NRK P1
Neste mann ute var Harald Thune. Han har nettopp gitt ut en riktig så god hyllestplate til Johnny Cash, og med seg på scenen hadde han et sterkt lag med blant andre Jørunn Bøgeberg på bass og Lars Håvard Haugen på gitar.
I løpet av konserten fikk vi servert Cash-klassikere som Cry, Cry, Cry, Solitary Man, Folsom Prison og When The Man Comes Around.
Harald er også modig nok til å gå løs på Highway Man – signaturlåten til The Highway Men – og det gikk også bra.
Harald Thune er en god artist, men med det valgte repertoaret blir han som CD-artist stående i skyggen av hans store helt Johnny Cash, og der et det dessverre ganske mørkt. Som festivalartist fungerte han riktig så godt.
Fenomenet Hellbillies
Aslag Haugen. Foto: Per Ole Hagen
Nesten hvor de kommer, trekker Hellbillies fullt hus, snart femten år etter debuten. Så også på Seljord. I god tid før de gikk på scenen var det fullt på festplassen, anslagsvis 5-6000 mennesker.
Og de fikk som vanlig servert full pakke med høydepunkter fra karrieren, tett og godt spilt og med gode enkeltprestasjoner fra Lars Håvard og organist Lars Kristian Narum.
Skal jeg sette fingeren på noe, måtte det være ønsket om en smule fornyelse fra bandet og at de er noe mer dristig i å presentere nye låter.
Dette er selvsagt et dilemma – publikum vil ofte høre det de har hørt før, og med den live-suksessen som Hellbillies har, er det vanskelig å se at de gjør noe galt.
Hjerterknekt
Hennning Klevmark, Hjerterknekt. Foto: Per Ole Hagen, NRK P1.
Hjerterknekt har vi hørt lite fra de siste årene. Men de holder på, om enn noe mer anonymt enn da de gledet oss med låter som Kom, kom, kom og Menn av hjertet på slutten av 90-tallet.
Det er ikke lett å skulle gå på scenen etter Hellbillies, med det gikk svæsrt bra for Henning Klevmark og venner, og storparten av publikum valgte musikk foran en retur til campingvogna. De ble belønnet med et godt sett med gamle låter ispedd noeen nye som lover godt for Hjerterknekt fremover.
Trish Murphy
Kveldens første og eneste internasjonale artist var Trish Murphy fra Austin. Hun er en av de mange kvinnelige singer-songwriterne fra denne byen, og er en av de klart beste, både som låtskriver og som artist. Kombinert med en flørtende og publikumsvennlig sjarm på scenen og et sammensatt band med norske musikere, ble det en riktig så hyggelig konsert og avslutning på kvelden. Trish Murphy er ikke spesielt kjent i Norge, men hun er definitivt en artist å sjekke ut.
Musikkopplevelse eller fest?
Publikum på Seljord. Foto: Per Ole Hagen, NRK P1
Countryfestivalen på Seljord er en av de fire viktigste countryfestivalene i Norge, og de samme folkene styrer også Vinstra-festivalen som er den andre av de viktige festivalene. Tilsynelatende er Seljord god butikk, og de fleste av publikummerne har festivalen fast på kalenderen sin nesten helt uavhengig av hvem som spiller. Det er vel og bra med en helg i godt lag sammen med likesinnede, men det hadde vært å håpe at festivalen i fremtiden legger lista noe høyere når det gjelder internasjonale artister.
Ikke noe galt med de som spiller på hovedscenen, og lørdagens trekkplaster Rodney Crowell er en riktig godbit. Men når vi minnes fordums Down On The Farm som med langt mindre økonomisk potensiale hadde artister som Nanci Griffith, Ray Wylie Hubbard, Robbie Fulks, Son Volt og Guy Clark, burde det være mulig for Seljord å bruke en større del av budsjettet for å få tak i noen flere av de viktige internasjonale countryartistene. Da vil de også ha startet på den viktige veien å gjøre musikken viktigere enn kostymeballet, og det vil både Seljord-festivalen og countrymusikken være tjent med.