Countryfestival på Seljord betyr høy cowboyfrakk-, hatt- og boots-faktor. Noen ganger oppleves det nærmest som å være på et kostymeball. Men samtidig betyr festivalen mye god musikk på tre scener og med flere godbiter av noen artister. Årets trekkplastre er Trish Murphy, Hellbillies og Rodney Crowell.
Kate Gulbrandsen på Seljord
Kate Gulbrandsen
På fredagen startet Kate Gulbrandsen – som mange kanskje husker fra en fordums MGP-finale – på hovedscenen, El Centro.
Kate har nettopp gitt ut sin første countryplate, og hun klarte den noe utakknemlige oppgaven å starte ballet på en grei måte.
De fleste festivaldeltakerne var tilsynelatende ennå opptatt med andre sysler enn musikk, men det kom etterhvert flere publikummere til, og mange satte stor pris på Kates ganske tradisjonelle country.
Fenomenet Hellbillies
Nesten hvor de kommer, trekker Hellbillies fullt hus, snart femten år etter debuten. Så også på Seljord. I god tid før de gikk på scenen var det fullt på festplassen, anslagsvis 5-6000 mennesker.
Og de fikk som vanlig servert full pakke med høydepunkter fra karrieren, tett og godt spilt og med gode enkeltprestasjoner fra Lars Håvard og organist Lars Kristian Narum.
Dette er selvsagt et dilemma – publikum vil ofte høre det de har hørt før, og med den live-suksessen som Hellbillies har, er det vanskelig å se at de gjør noe galt.
Musikkopplevelse eller fest?
Countryfestivalen på Seljord er en av de fire viktigste countryfestivalene i Norge, og de samme folkene styrer også Vinstra-festivalen som er den andre av de viktige festivalene. Tilsynelatende er Seljord god butikk, og de fleste av publikummerne har festivalen fast på kalenderen sin nesten helt uavhengig av hvem som spiller. Det er vel og bra med en helg i godt lag sammen med likesinnede, men det hadde vært å håpe at festivalen i fremtiden legger lista noe høyere når det gjelder internasjonale artister.
Ikke noe galt med de som spiller på hovedscenen, og lørdagens trekkplaster Rodney Crowell er en riktig godbit. Men når vi minnes fordums Down On The Farm som med langt mindre økonomisk potensiale hadde artister som Nanci Griffith, Ray Wylie Hubbard, Robbie Fulks, Son Volt og Guy Clark, burde det være mulig for Seljord å bruke en større del av budsjettet for å få tak i noen flere av de viktige internasjonale countryartistene. Da vil de også ha startet på den viktige veien å gjøre musikken viktigere enn kostymeballet, og det vil både Seljord-festivalen og countrymusikken være tjent med.