NRK Meny
Normal

Country-bandet som digger Eminem

– Det var en nerve i musikken som traff meg, sier bassist og trommis Per Kamfjord om låten som fikk ham til å ville satse på musikk.

Per Kamfjord og Miriam Kjølen

Per Kamfjord og Miriam Kjølen i bandet MHOO møtes på Platedate for å dele musikk som har inspirert dem musikalsk.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Bandet MHOO lager country, og folk-musikk. Bassist og trommis Per Kamfjord og vokalist Miriam Kjølen møtes for å spille den musikken som har formet dem.

Hvilken musikk vil du gi til din date i studio dag?

Miriam Kjølen:
Grant lee Buffalo:
«Fuzzy»
– Dette er en sang som min storesøster presenterte for meg for mange år siden. Ved jevne mellomrom pleier vi å sette på denne høyt i bilen, ta oss en lang kjøretur og synge med. Dette er en fantastisk kul låt som jeg vil gi til Per.

Per Kamfjord:
Calexico: «Fortune Teller»

– Den den minner om en av våre første turnéer sammen i Finnmark. Jeg kan ikke høre låta uten å umiddelbart tenke på det.

Hvilken musikk vekket deg musikalsk?

Miriam Kjølen:
Ane Brun:«The Treehouse song»

– Fra jeg hørte Ane Brun sin fløyelsmyke stemme har jeg vært en trofast fan. Det var rundt 13-14 års alderen da interessen min for spesielt gitarspill begynte å utvikle seg, og jeg kunne sitte opp til åtte timer hver dag og spille etter skoletid. En venninne skaffet billetter til Ane Brun-konserten på Verdens Theateret i Sandefjord. Det var egentlig 18-årsgrense, men vi klarte å finne en løsning på hvordan vi skulle komme oss inn. Tror vi hadde med oss en forelder i døra og fikk et kryss på hånda. Konserten var helt magisk.

Per Kamfjord:
Eminen: «Rock bottom»

– Dette var lenge før jeg begynte å spille og skrive musikk selv, men jeg husker godt at jeg begynte å bli inspirert da «The Slim Shady»- LPen kom ut i 1999. Da var jeg åtte år gammel og forstod ikke så mye engelsk, men det hørtes ut som han mente det han rappet om. Det var en nerve i muskken som traff meg. Jeg hørte gjennom plata fra start til slutt hver dag omtrent.

Hvilken musikk får deg alltid ut på dansegulvet?

Miriam Kjølen:
Calexico: «Alone again or»

– Hver gang jeg hører denne sangen tenker jeg på min bestevenn og bandkollega Oda. Calexico er et band som kan sies å ha forent Oda og meg musikalsk. Vi har vært på to konserter med dem i Oslo, og danser som bare rakkern. Mens vi får stygge blikk av alle de andre rundt oss, blir vi lagt merke til av bandet. Den ene konserten kom vi backstage og møte dem. Om vi er på en fest, og vi kommer bort fra hverandre, tar det ikke lang tid før man hører «alone again or» som er signatur danse låta til Oda og meg. Vi forenes da på dansegulvet og later som vi er proffe salsadansere, og kan holde på slik i timesvis.

Per Kamfjord:
Dirty Loops: «Undo»

– Det første kriteriet er at det må være en trommis som groover fett! Det går ikke å danse til slapt trommespill. Enkelt budskap er ofte et pluss, men ikke et must. De må ha energi og overskudd og musikerene må tro på det de gjør. Dette svenske bandet er et fint eksempel på dette.

Hva er ditt flaueste musikalske øyeblikk?

Miriam Kjølen:
Mhoo: «Superman»

– Det er sikkert mange sykt flaue konsertopplevelser som jeg har vært en del av. Men en av de flaueste er den gangen hele forsiden av kjolen satt fast i strømpebuksa, og jeg ikke merket det før den første låta var over. Jeg hadde sett noen tegn som manageren vår hadde prøvd å få kontakt med meg med, men jeg skjønte det ikke. Så sier Oda: «Miriam, Kjolen din sitter fast i strømpebuksa». Det var flaut, men så gikk det jo også over ganske fort.

Per Kamfjord:
Tom Waits: «Take it with me»

– Mamma pleier å foreslå at jeg synger for vennene hennes på fester eller lignende. Akkurat det synes jeg er veldig flaut og har tatt det opp med henne mange ganger. Men i øyeblikket blir det for dumt å krangle om det, så jeg ender alltid opp med å ta en eller et par låter. Hvis hun ønsker en coverlåt, blir det som regel denne.

Hvilken musikk har gjort sterkest inntrykk på deg?

Miriam Kjølen:
Damien Rice: «Delicate»

– Damien Rice er mitt største forbilde. Han ble også presentert av min storesøster, og jeg falt pladask umiddelbart. Jeg har til og med en elefant tatovering bak på leggen inspirert av han. Låten passer perfekt i den kjølige lufta og den varme høstsola, kalde vinternetter under dyna, lune sommerkvelder eller bare en spasertur i vårsola. Jeg har sikkert spilt låta 2000 ganger selv, og først nå i sommer, ni år etter jeg hørte han første gang, fikk jeg høre ham live på PIP i Oslo. Det er som en følelse av en forelskelses-storm, hvor bakken under deg forsvinner og du svever på lykke.

Per Kamfjord:
Avishai Cohen: «Nu Nu» (fra albumet «Continuo»)

– Pappa tok meg med på min første jazzkonsert på ungdomsskolen en gang. På den tiden hørte jeg mest på metal, så jeg fikk helt bakovsveis av hvor mange muligheter man kunne få gjennon fri musikalsk kommunikasjon og åpenhet. Det var veldig overveldende og inspirerende. Jeg aner ikke hva bandet het, men det var en kvartett med sax, piano, bass og trommer. Hadde det ikke vært for det, ville jeg kanskje ikke interessert meg for den type musikk og hadde kanskje ikke oppdaget musikken til Avishai Cohen.