Thure Erik Lund
Compromateria
Aschehoug 2002
En lurvete forfatter lever i et nedlagt verksted på utsiden av samfunnet. Han bruker all sin tid på å produsere bøker, helt fra grunnen av. Han lager papir ved å blande en rekke merkelige stoffer: Strå, bark, steiner, tekstiler, "utvaska ytongblokker, stivna akryl og salta hårmjølssaus", for å nevne noe.
Språklig oppfinnsomhet
Bare denne korte listen gir et inntrykk av Lunds språk, en salig blanding av kjente ting og ting som bare befinner seg i denne boka. Den språklige oppfinnsomheten, alle ny-ordene som har vært Lunds varemerke, er høyst tilstede.
I tillegg går han et skritt videre. Romanen virker inspirert av "Gullivers reiser" av Jonathan Swift, "Niels Klims underjordiske reise" av Ludvig Holberg eller nyere filmer som "The Matrix".
Framtidsland
Thure Erik Lund har en helt egen stil.
Den nevnte forfatteren ved begynnelsen og slutten av "Compromateria" kan minne om Lund selv. Han har noen erfaringer som likner, men ganske raskt forsvinner han inn i en verden hinsides det gjenkjennelige norske.
Dette framtidslandet kalles altså "Compromateria", og beskrivelsen av det utgjør mesteparten av boka. Forfatteren forsvinner inn i et framtidssamfunn, en komprimert materie, Compromateria, der teknologien og språket smelter sammen hinsides det vi aner konturene av i dagens massemedier som radio, fjernsyn og internett.
Uregjerlig og svevende
Thure Erik Lunds språk er uregjerlig og ganske kaotisk. Det er også til dels satirisk som hos Swift og Holberg, men det lar seg ikke uten videre oversette til norsk normalprosa. Derfor blir romanens samfunnskritikk ganske svevende, slik Lund også var det i essay-samligen "Om naturen" som vakte debatt for to år siden.
Den eneste innvendingen jeg har mot Lunds sivilisasjonskritikk, er at den blir for vag. Men han lykkes likevel i å skrive inn en språklig kile i et komplekst spørsmål: Hva skjer med mennesket som natur og språket som kultur i et samfunn gjennomsyret av teknologi?
"Compromateria" er på alle måter en stor norsk roman.
Tom Egil Hverven,
Kulturnytt, NRK P2,
21. okrober 2002