Hopp til innhold

Christine Koht hadde 93 prosent risiko for å dø – heldigvis googlet hun det ikke

Christine Koht er gjennom den mest kritiske fasen av kreftbehandlingen. – I etterkant er jeg glad jeg ikke googlet. Sjansen for at hun skulle overleve var ekstremt lav.

Christine Koht

HOLDER FAST: Christine Koht skriver i boken «Dødsfrisk» om å holde fast i livet.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Dødelig eller udødelig?

Det spørsmålet har Christine Koht undret seg mye over siden hun ble alvorlig kreftsyk. Nå kommer hun med boken «Dødsfrisk».

Allerede har 2.500 forhåndsbestilt boka.

Jeg liker så godt det ordet, «dødsfrisk», det sier alt. Det er så mye fight i det. Jeg har vært døds, og folk spør om jeg er frisk. Nei, jeg er ikke helt frisk. Det går i hverandre, sier Koht og fortsetter:

Jeg skulle jo dø. Heldigvis googlet jeg ikke. I etterkant fikk jeg vite at sjansen for overlevelse er på 7 prosent.

Christine Koht løper i trapper

I dag er Christine Koht mye friskere, men ikke helt frisk. Hun kan trene og bevege seg, men kroppen er fremdeles utslitt og i alarmberedskap.

Men kroppen er fortsatt i alarmberedskap.

Jeg greier ikke å gi slipp, for hele kroppen min er i krig. Det er sånn jeg har det. Jeg fryder meg som et barn og er samtidig livredd.

Kjempet med latter

I boken skriver hun blant annet om hvordan hun brukte latter og humor for å komme seg gjennom de mest nedverdigende episodene på sykehuset.

«Rikke hjelper meg fra rullestolen og over på dostolen så jeg kan sitte mens hun dusjer meg. Naken. Hjelpeløs. Kraftløs. Skal bli spylt. Dette er objektivt sett intenst nedverdigende. Jeg er et berg på en stol og trenger hjelp til å løfte armen min for å bli – spylt.»

Christine Koht og Pernille Rygg har samarbeidet om Dødsfrisk

– Uten deg så hadde det ikke gått, sier Christine Koht til kona Pernille Rygg.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Løsningen blir å le og tulle seg gjennom hele seansen sammen med sykepleier Rikke.

«Hvis jeg ler, så vinner jeg,» skriver hun i boken.

– Det har hjulpet, men det er mange som har godt humør og som har dødd. Skulle gjerne ønske det var Jesus som har reddet meg, men det er medisin, sier hun til NRK.

Christine Koht la på seg mange kilo etter intensiv kortisonbehandling

Christine Koht la på seg mange kilo i forbindelse intensiv kortisonbehandling. Uten den, ville hun ikke overlevd.

Foto: Privat

Hun beskriver blant annet et sterke øyeblikk i møte med legen Anna. Det var hun som tok beslutningen om å sette Koht på enorme mengder kortison for å unngå leversvikt.

– Jeg spurte om jeg kom til å dø, og da sa hun – du skal leve, forteller Koht.

«Bør jeg være bekymret?»

Navnet på showet hennes fra 2018, «Bør jeg være bekymret?», viste seg å være mer betimelig enn hun hadde sett for seg.

Først var hun bare bekymret for om showet var morsomt nok. Deretter bekymret hun seg for om hun hadde fått kreft. Nerver, mente alle rundt henne.

Christine Koht

I boken «Dødsfrisk» beskriver Christine Koht sin egen kamp for overlevelse.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Men da hun stod på scenen i Ullensaker, måtte hun brått forlate den.

«Jeg greier ikke mer, jeg,» skriver hun i boken.

Marerittet hadde blitt virkelighet.

«Det er et mareritt. Jeg har drømt dette mange, mange ganger – at jeg står der og ikke husker teksten, ikke aner hva jeg skal si. Det er akkurat like jævlig i virkeligheten som i marerittet. Det er den ene tingen som aldri må skje, den ene tingen man aldri gjør. Nå har jeg gjort det. Gått av scenen.»

Samme år fikk hun påvist spredning av en sjelden type føflekkreft i slimhinnene.

I «Dødsfrisk» beskriver hun sin egen kamp for overlevelse.

Boken er skrevet i samarbeid med kona Pernille Rygg. De to har vært gift siden 2013, men har vært et par siden 90-tallet.

Christine Koht og Pernille Rygg

Etter et sykehusbesøk hos Christine Koht, ble også kona Pernille Rygg, alvorlig syk. Paret har samarbeidet om innholdet i den nye boka «Dødsfrisk».

Foto: Julie Naglestad / NRK

– Jeg er så heldig som har deg, sier Koht og legger holder ansiktet til kona i hendene.

– Uten deg så hadde det ikke gått.

Rygg, som også er forfatter, ble også alvorlig syk i 2019. Etter et sykehusbesøk hos Koht, fikk hun nyresvikt som følge av en farlig bakterie.

Åpen om rusavhengighet

Fra før har Koht skrevet «Kohts bok», der hun åpnet opp om kokain- og pillemisbruk. Målet var å riste av seg skammen ved å legge alle kort på bordet.

Eksperimentene med kokain begynte i det små før avhengigheten tok overhånd. Til Lindmo fortalte Koht i 2020 at hun på et tidspunkt tok ut 70.000 kroner for å kjøpe kokain.

Christine Koht forteller om kokainmisbruk hos Lindmo.

Christine Koht fortalte om kokainmisbruk hos Lindmo i 2020.

Kona Pernille Rygg måtte til slutt stenge bankkontoen hennes.

I «Kohts bok» skrev hun også om å være bifil og bipolar.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)