NRK Meny
Normal

Christian spiller "Vuggesang"

Sann, rik og fullkommen er ord som har beskrevet "Vuggesang", og den betegnes som et av de vakreste pianostykkene Grieg skrev.I UNG Grieg er det Christian Moe Bråttvik (16) fra Oslo som spiller den.

Foto: Anne Christine Bratt / NRK

Christian Moe Bråttvik (16) kommer fra Oslo og går på musikklinja ved Lillestrøm videregående skole. I UNG Grieg spiller han "Vuggesang", som er det første stykke i Griegs andre samling av lyriske stykker.

Christians første musikalske utfoldelser foregikk på en gitar. I slutten av sjuende klasse arvet han et piano fra bestemoren, og dermed var instrumentvalget gjort. Øvingen kom også for alvor inn i hverdagen. 

- I starten kan det være litt kjedelig å øve, men man må komme over den klumpen, for det blir gøy etter hvert, sier han.

Sjarmerer jentene

En liten ekstra bonus er det også at det gir en viss status å spille et instrument - jentene liker det rett og slett. Foreløpig går det mest i klassisk for Christian, men han ser frem til å lære besifring så han også kan spille poplåter for jentene.

- Det liker de nemlig aller best, smiler han.  

-Hva vet du om Edvard Grieg?

- At han var romantiker, og det er jo jeg også, så da har vi jo noe felles, smiler Christian.

Faren til Christian hører masse på Griegs musikk hjemme, og han oppfordrer Christian til å høre og lære seg stykkene. Av og til kan det til og med vanke en belønning for å lære seg ting og øve bra.

Grieg gir plass

"Vuggesang" kjente han ikke før han ble bedt om å spille den i forbindelse med UNG Grieg, men Christian har spilt mange av de andre lyriske stykkene til Grieg. Særlig begeistret er han for "Bondens Sang".

 - Musikken hans går jo rett til hjertet. Det er ikke så lett å finne fram til kjærligheten for eksempel hos Bach. Der går liksom alt i ett tempo. Hos Grieg skifter tempo og anslag hele tiden, så der får jeg mer plass til meg selv, sier Christian.

Museumskonsulent ved Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Eilif Løtvedt, skriver dette om den andre samlingen av de lyriske stykkene, og om Vuggevise:

En spøk blir tatt på alvor

Lyriske stykker, opus 38

Edvard Grieg antyder i et brev til sin forlegger, dr. Max Abraham 22. august 1881 at et fast årlig forskudd ville sette fortgang i hans komposisjonsvirksomhet. ”Jeg tror at hvis en eller annen betalte meg 1000 Thaler pr. år på forskudd, ville min samvittighet ikke gi seg før jeg hadde det forlangte kvantum ferdig”.

Fra Griegs side var nok dette ment som en liten spøk, men forlagssjefen tar han på ordet og sender ham et forskudd på 3000 mark. Til gjengjeld skulle Grieg i løpet av ett år sende ham en klaverkonsert, noen klaverstykker, en konsertouverture eller en klavertrio eller en fiolinsonate eller karakterstykker for fiolin og klaver.

Maktet ikke alt

Allerede tidlig ble det klart for Grieg at han måtte kapitulere overfor alle disse oppgavene. Han var i denne tiden dirigent for Musikselskabet Harmoniens orkester i Bergen (Bergen Filharmoniske Orkester i dag) og fikk ikke særlig tid til å komponere. Det var først etter at han hadde sluttet som dirigent våren 1882 at han forsøkte å oppfylle sine forpliktelser overfor sin forlegger.

Ett av de verker han får ferdig i denne tiden er det andre heftet med lyriske stykker, op.38. De fleste av de åtte stykkene som samlingen innholder er komponert i Bergen våren 1883 og gitt ut på Peters-forlaget i Leipzig samme år. Med dette heftet knyttet Grieg en klar forbindelse til sin første samling av lyriske stykker, op.12, som ble komponert 16 år tidligere. Og nå begynner for alvor den lange rekken av slike komposisjoner som skulle gi ham innpass i de tusen hjem ikke bare i Norge og Norden, men verden over.

Utvikling

De lyriske stykkene i opus 38 er langt mer personlige og bredere anlagt enn i opus 12, men de stiller også større tekniske krav. Men på en måte kunne de også være lettere for pianisten. Einar Steen-Nøkleberg sier det slik om opus 38 i sin bok "Med Grieg på podiet": ”Grieg følte seg trygg, han hadde modnet som kunstner, og i de nye stykkene blir form og dimensjon utvidet. I så måte kan det være lettere for utøveren å spille opus 38 enn opus 12. Noe av tvangstrøyen er borte. Det er litt større former å arbeide med. Litt flere toner å uttrykke seg med.”

Vuggevise/Berceuse

Berceuse er fransk og betyr vuggevise, og som muskalsk form går den som oftest i 6/8 takt, med en rolig melodilinje. Betegnelsen ble innført i kunstmusikken av den tyske komponisten og skribenten Johann Friedrich Reichardts "Wiegenlieder für gute deutsche Mütter" (Vuggeviser for gode tyske mødre).

Griegs Berceuse, som innleder denne samlingen, er et av de mest sjarmerende av alle de lyriske stykkene. Den enkle melodien som stykket begynner med er dekorert med varsomme og grasiøse detaljer. Deretter følger en mer urolig mellomdel i moll, som hever seg til et klimaks som nesten får barnet til å våkne - men alt roer seg igjen og den første vare melodien kommer tilbake.

Sant ogt rikt

Grieg-biografen David Monrad Johansen skriver så vakkert om denne komposisjonen:

”Langt mer personlig trer Grieg frem i de Lyriske stykker, op.38. Fremfor alt gjelder dette den berømte Berceuse som åpner samlingen. Innenfor den ganske enkle ramme fremtryller komponisten her en stemningsrikdom som viser at nettopp i den lille form synes han nu å utfolde sig rikest og sannest.

På bakgrunn av hovedsatsens ynde og gratie, hvor man formelig ser for sig varsomt tegnede barneansikter, kommer den mer bevegede og mørkt tegnede mellomsats, hvor de subjektive oplevelser og følelser synes preget av smertefylte erindringer. Uvilkårlig må man tenke på Griegs egen datter, den lille Alexandra som fikk et så kort liv, og som Grieg alltid vedblev å erindre i en slags smerteblandet vemod.

Berceuse hører til det mest fullkomne Grieg har skapt i den lille form og er et av de beste vidnesbyrd om hva han formådde å gi uttrykk for i en genre som siden kom til å innta en så stor plass i hans produksjon.”  ( David Monrad Johansen: Edvard Grieg, Oslo 1934)