Christian nedstammet fra den danske kongeslekt, og ble tatt til konge i Danmark i 1448. Etter at Karl Knutsson Bonde ble avsatt, ble Christian valgt til konge i Norge og kronet i 1450.
Christian 1, 1426-1481. Konge i Norge 1450-1481. Konge i Danmark 1448-1481. Valgspråk: Dyden viser vei.
Den nordiske unionen var uklar på denne tiden, men den 29. august 1450 ble det vedtatt en ny unionstraktat mellom Norge og Danmark i Bergen. Traktaten sa at rikene skulle være likestilt innen unionen, og at riksrådet og innbyggerne skulle velge konge. Det ble også stadfestet at vi skulle ha felles konge "til evig tid".
Ville gjenvinne Sverige
Christian 1. Illustrasjon: Wikipedia Commons
Christian hadde klare ambisjoner om å utvide unionen, og han hadde som mål å gjenvinne Sverige.
- Svenskene hadde aldri likt sterke konger uansett hvor de kom fra. De hadde regelmessig kastet ut sterke konger, forteller professor i historie ved NTNU i Trondheim, Steinar Imsen.
Kong Christian ble valgt til svensk konge i 1457, og trerikersunionen ble på nytt gjenopprettet, men det svenske riksrådet ville ut av unionen, og i praksis var det riksrådet som styrte i Sverige under hans tid som konge.
Overtok sin forgjengers kone
En av grunnene til at Christian ble valgt til konge i Danmark var at han på sikt kunne bringe Slesvig og Holstein under den danske tronen. Han var også villig til å ta over Christoffer av Bayerns enke, Dorothea av Brandenburg, og med å gifte seg med henne slapp han å betale ut den enorme medgiften hun hadde krav på.
- Dorothea står frem som den sterke i kongefamilien. Hun administrerte Christians økonomi etter at han hadde vanstyrt den, og kan omtales som et finansielt geni, forteller Imsen.
Gjeldsslave
I sin iver etter å skaffe seg Slesvig og Holstein satte Christian seg i stor gjeld, og ble avhengig av lånegiverne. Han var forfengelig, og brukte enorme summer til pomp og prakt, særlig da han reiste til Roma i 1474.
Pantsatte Shetland og Orknøyene
For å finansiere medgiften til sin datter, Margrete, da hun skulle giftes bort til kong Jakob 3 av Skottland, pantsatte han Orknøyene og Shetland.
Shetland ble pantsatt for å finansiere medgiften til Christians datter. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
- Den skotske kongen skulle få beholde øyene til kong Christian, ved hjelp av norske statsinntekter, fikk nedbetalt lånet. Men han klarte aldri å betale låne, forteller Imsen.
Lite pliktoppfyllende
Kong Christian hadde ingen styring over økonomien, han klarte ikke å gjenopprette unionen, og han klarte heller ikke å oppfylle lovnadene han hadde kommet med i sin håndfestning(*) da han ble kronet. Han lovet over evne, og var ingen god norsk konge.
Han skjøv problemene foran seg, og kompromiserte stadig med seg selv.
- I perioder lot han det skure og gå, og plasserte støttespillere i viktige norske posisjoner slik at han hadde kontroll. I perioder gav han konsesjoner til nordmennene, noen ganger satte han seg imot. Særlig problematisk var forholdet til hanseatene, der hans østersjø- og tyske politikk kom på kollisjonskurs med den norske politikken som ville hevde mere nasjonale interesser.
Norge ble mer og mer en utkant i unionen under Christian, og den nordiske unionen ble mer og mer et nord-Tysk, baltisk foretak.
Da Christian døde i 1481, hadde han vært konge i Norge i 31 år. Det han imidlertid hadde klart da, som hans tre forgjengere ikke hadde klart, var å fremskaffe en rettmessig tronarving som kunne ta over etter seg.
(*) Håndfesting var en avtale mellom riksrådet og kongen om deres gjensidige rettigheter og forpliktelser vedrørende landets styre.
Samleside: Norges kongerekke
Radio-innslaget ble laget av Inger Johanne Sæterbakk, og sendt i Norgesglasset 28.07.05.
Norgesglasset NRK P1