Christel mistet håret som 12-åring

12 år gamle Christel Muhigana Abagwira stod på badet og børstet håret sitt. Plutselig så hun store hårtuster falle ned på gulvet.

– Jeg gruer meg ofte til å børste håret, fordi det er litt sånn, tenk om jeg får en bunke med hår i hånden.

Christel har veldig tette krøller og store deler av livet har hun ønsket seg mykere krøller, slik som moren sin.

For å rette det brukte hun anti-permanent som retter ut krøllete hår.

NRK har i TV-serien Krøll satt søkelyset på at anti-permanent kan inneholde skadelige kjemikalier.

De kan i verste fall gi etseskader på hud og hår. Noe også 12 år gamle Christel fikk oppleve.

Plutselig kjente hun at hodebunnen var rød og øm. Så begynte håret å falle av.

– Jeg klarte ikke å sove. Jeg bare gråt hele den natta og gledet meg til at moren min skulle komme hjem.

Bruk av anti-permanent er vanlig hos folk med afrohår og krøller.

Faktisk ble det solgt så mange som 115 millioner anti-permanenter på verdensbasis i 2017. Det anslås også at rundt 70 % av kvinner med afrikansk opphav bruker det.

Skjulte det fra venner

Etter mange legebesøk og forsøk på flere kjerringråd, ble løsningen å skjule hårtapet med flettet løshår.

– Det var forferdelig å sitte i klasserommet og se folk med langt hår. Også satt jeg der og var skallet på toppen og skjulte det med fletter, forteller hun.

Det var ingen utenom familien som visste at hun slet med hårtap.

– Jeg var flau over det. Vi gjorde alt vi kunne, men til slutt så måtte jeg bare akseptere at det ikke kommer til å endre seg.

Christel har en type alopecia, og det er umulig å slå fast om hun har fått den av bruken av anti-permanent.

Hudlege Miray Al-Mustafa behandler flere pasienter som lider av en uvanlig hårtapslidelse som heter Central Centrifugal Cicatricial Alopecia (CCCA).

Den har blitt knyttet til bruk av anti-permanent og rammer nesten utelukkende kvinner av afrikansk opphav.

– Hår er jo en del av identiteten vår. Og spesielt i en kultur hvor man gjør så mye med håret fra barnealderen med fletting og retting, sier Al-Mustafa og fortsetter:

– Så det oppleves jo som noe dramatisk når du mister noe du trodde du skulle ha for alltid.

– Hvordan er det for de som lider av dette?

– For noen svir det, det flasser og klør. Så det er ikke bare det kosmetiske, men også det psykiske aspektet med plager.

Samtidig kan hårskydommen også skyldes genetikk. Ifølge hudlegen er det rundt 2–4 prosent av kvinner med afrikansk opphav som har denne sykdommen.

Sliter fortsatt med hårtap

L’Oréal Norge er produsenten bak anti-permanenten som Christel brukte.

De uttaler seg ikke om enkeltsaker, men sier på generell basis at alle deres produkter gjennomgår strenge vitenskapelige evalueringer, av både interne og uavhengige eksperter.

– L'Oréal Group opprettholder de høyeste sikkerhetsstandardene for alle produktene de produserer og selger.

Det har gått mer enn ti år siden baderomshendelsen. Selv om Christel sluttet med anti-permanent, opplever hun fortsatt hårtap i dag.

– Jo eldre jeg ble, jo mindre lei meg ble jeg når jeg så håret mitt falle. Jeg tenkte bare «å søren». Men nå gråter jeg ikke over det om natten lenger.

Se serien Krøll på NRK TV.