Hopp til innhold

Charles Mansons kjærlighetsliv blir film

En ny film om massemorder Charles Manson følger tenåringsjentene som hjalp ham til å bli en av historiens mest famøse seriemordere.

Susan Atkins, Patricia Krenwinkel og Leslie Van Houten

LIVSVARIG FENGSEL: Susan Atkins, Patricia Krenwinkel og Leslie Van Houten ble alle dømt til livsvarig fengsel for deltakelse i flere drap, initiert av sektleder Charles Manson. Nå kommer en film som fokuserer på deres deltakelse i de brutale drapene for snart 50 år siden.

Foto: Ap

Charles Manson

SEKTLEDER OG DRAPSMANN: Charles Mason under rettssaken mot ham og flere sektmedlemmer i 1970.

Foto: Wally Fong / Ap

Hva filmen skal hete er ennå ikke bestemt, men den går under arbeidstittelen «Mansons lost girls».

Famøs morder

Filmen fokuserer først og fremst på Linda Kasabian, som var 20 år i 1969 da hun ble medlem av «Mansonfamilien».

Det gikk ikke lang tid før hun var med på kriminelle aktiviteter, som å bryte seg inn i rike familiers hjem for å stjele. Ifølge The Guardian forlot hun sekten etter de brutale drapene på høygravide Sharon Tate og fire andre personer.

Linda Kasabian Manson Family 1970

STO VAKT: Linda Kasabian sto vakt under brutale drap begått av Mansonsekten i 1969. Nå lages det film om Charles Manson med hovedfokus på hennes rolle under drapene.

Foto: David F. Smith / Ap

Utsvevende liv

Massemorderen Charles Manson er beskrevet som en karismatisk person som på 60-tallets hippietid klarte å samle en gjeng tilhengere rundt seg. Da især mange vakre kvinner som nærmeste anså ham som sin Gud.

Ifølge Wikipedia var det på det meste en «familie», eller sekt på rundt 100 personer, som bodde sammen på en ranch i California hvor de levde et utsvevende liv med marihuana, sexorgier og LSD, også etter at Manson ble fengslet for å ha stå bak flere grufulle drap i 1969. Blant annet et av de mest brutale og omtalte massemord i Amerikas historie:

Leslie Van Houten

SONER: Leslie Van Houten var 19 år da hun og andre Manson-tilhengere begikk brutale drap for sin sektleder.

Foto: Wally Fong / Ap

Rett etter midnatt 9. august 1969 sendte Charles Manson Linda Kasabian og tre andre sektmedlemmer for å bryte seg inn i Sharon Tates luksuriøse Hollywood-hjem og drepe den høygravide filmstjernen og fire av hennes venner.

De brutale drapene sjokkerte USA og resten av verden, og historien fascinerer fremdeles. Det er et mysterium hvordan Manson nærmest hypnotiserte en gjeng fredelige hippier, som han regjerte over, til å opptre som kaldblodige drapsmenn.

Sektmedlemmer drepte også flere utvalgte offer før de ble anholdt. Det var til slutt Kasabians vitneprov under rettssaken som felte Charles Manson.

– Jeg tviler på at vi kunne tatt ham uten henne, sier aktor i saken, Vincent Bugliosi.

Susan Denise Atkins

DØDE I FENGSEL: Susan Atkins døde i fengslet 40 år etter at hun ble dømt for deltakelse i åtte drap over en periode på fem uker i California.

Foto: Wally Fong / Ap

Soner fremdeles livstid

Det er ikke første gang det lages film om Charles Manson (80). Tidligere er det laget både dokumentarer og tv-serier om mannen som ble dømt for ni drap, og fremdeles soner livstidsdommen.

Egne nettsider, drevet av hans venner og nåværende kone, samt relativt nye utgivelser av låter som sektmedlemmene spilte inn i på 70-tallet, tyder på at han fremdeles har en viss tilhengerskare. I alle fall hersker det et visst engasjement rundt hans person.

Manson ble aldri dømt for selv å ha drept, men han planla og beordret drapene utført av sine tilhengere.

Charles Manson
Foto: HO / AFP

I filmen portretteres Manson av Jeff Ward. De kvinnelige rollen spilles, ifølge Variety av MacKenzie Mauzy (Linda Kasabian), Eden Brolin (Susan Atkins) og Greer Grammer (Leslie Van Houten). Dessuten skal Christian Madsen være med. Tv-selskapet Lifetime står bak den kommende produksjonen.

I november 2014 fikk Charles Manson tillatelse til å gifte seg med en 26 år gammel kvinne som har besøkt ham i fengselet.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober