Hopp til innhold

Petter Wettres ungdomskilde

En ren maktdemonstrasjon i teknisk dyktighet, mener vår anmelder - som allikevel har ubesvarte spørsmål om den Spellemannprisnominerte CDen "Fountain of Youth" og oppfølgeren "Appetite for Structure".

 

Petter Wettre
Foto: Petter Wettre pressefoto

Det er litt av en 40-års krise Petter Wettre gjennomlever. CD’en ”Fountain of Youth” er en lovprisning av, og bønn om, evig ungdom. En gigantisk suite i fire satser som bringer tanken til John Coltranes ”A Love Supreme”, dog uten like religiøse overtoner. Allikevel – det er åpenbart at også Sandefjords store sønn streber mot ekstasen.

Temmet galskap

Når han ikke alltid kommer dit, kan det paradoksalt nok skyldes Wettres instrumentale dyktighet. For han spiller det uspillelige med slik autoritet at vi glemmer fallhøyden. Samspillet med pianist Erlend Slettevoll er imponerende, og det koker av danske Anders Mogensens trommesett. Men galskapen, slik vi husker den fra McCoy Tyner og Elvin Jones, er her temmet og disiplinert.Selvsagt er det urettferdig å trekke slike paralleller, men uttrykket og besetningen tvinger det fram.

Skeivt og vakkert

Best fungerer Petter Wettre kvartett når de leker seg med skeive rytmer. Allikevel kommer høydepunktet til slutt, etter at de har rast fra seg og bygger en tenksom og uendelig vakker hymne som griper. Da blir plateomslagets verbale utlegninger om ungdomskilden litt grunne og overtydelige, de alminneliggjør stor musikk på en unødvendig måte.

Nytt gitar-råskinn

Få dager etter har 40-års jubilant Petter Wettre igjen vært i studio og spilt inn nok en CD: Appetite for Structure - da med den pur unge gitarist Kim Johannesen. Et nytt råskinn som kan sin Pat Metheny og leser Wettre-utfordringene som den enkleste ABC. Johannesen er briljant og virtuos som bandlederen, men har ennå et stykke igjen når det kommer til uttrykk i gitartonen, rytmisk variasjon og emosjonelle kontraster. Etter hvert kjenner jeg igjen fraser og licks, og musikken blir til avanserte etyder som ikke berører meg.

Absurd humor

En morsom kontrast oppstår når Petter Wettre bytter ut tenorsaxen med bassklarinett og elektronisk effektmaskin så det nesten låter trekkspill. Det er sprut i lydopptaket, det myldrer av skeive linjer og gøyale temaer, og titlene er absurd morsomme. Som ”Dr. Livingston – I Pressume”, riktignok skrevet med to merkelige feil. Er det også en vits? Da skjønte jeg den ikke.

Fountain of Youth, Household Records DAA 007

Appetite for Structure, Household Records DAA008

  CD-anm Petter Wettre

 

 

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.