Det begynner i valsetakt, mollstemt og drømmende, og jeg lurer et øyeblikk på om det er filmmusikk – for blant pianist Enrico Pieranunzis over 40 plater finner vi både ”Fellini Jazz ”og ”Play Morricone”. Men denne plata heter ”Oslo”, og det er bassist Terje Gewelt som har fått den italienske mesterpianisten hit. Dessuten har han hentet trommis Anders Kjellberg fra Göteborg, og det er en forbausende samstemt trio som har oppstått.
Låtene
Terje Gewelt har selv komponert halvparten av de 12 låtene, noen lette og smålekre – andre tenksomme og underfundige. Jeg savner nok overraskelser og dramatikk, og tittellåta Oslo blir for enkel og entydig, denne byen er da mer sammensatt og spennende?
Enrico Pieranunzis komposisjoner er harmonisk og melodisk sterke, om enn ikke veldig originale – assosiasjoner til Michel Legrand ligger for eksempel nær.
Improvisasjonene
Så skjer det plutselig noe: Trioen forlater komposisjonene og kaster seg ut i tre satser med kollektiv fri improvisasjon. Dermed er vi i en verden hvor det snakkes et helt annet språk. Rart og morsomt, men også et tankekors når suiten etterfølges av Gewelts låt Homecoming. Var det bare en spøk?
Ellers mangler det ikke på virtuost snadder å glede seg over. I sitt sekstiende år leverer Enrico Pieranunzi pianospill i verdensklasse, uansett genre. Og Terje Gewelt befester sin posisjon som bassist i særklasse. Sammen i Oslo er de dynamitt.
Terje Gewelt - "Oslo"
Resonant Music RM 21-2