Bugge Wesseltoft, krig og musikk

Hvordan kan en jazzmusiker i fredelige Norge gjøre noe for verdens krigsofre? Bugge Wesseltoft prøver, alene med sine tangenter. Et dristig prosjekt med fare for å havne i følelsespornografi. Men Bugge består ildprøven.

Når Bugge Wesseltoft har et stort publikum verden over, er det ikke bare på grunn av medrivende komposisjoner og original musisering. Han har for eksempel sin egen ambulerende norske jazzfestival i Kina, og har introdusert mange fremmede musikkulturer for oss i Norge.

Bugge skaper fredsbyggende relasjoner i en konfliktfylt verden. Han er rett og slett et varmt menneske, en engasjert humanist og en brobygger.

Rystende reportasjer

Så når Bugge Wesseltoft hører reportasjer om vår tids krigsofre, blir han fortvilet og vil gjøre noe fra sin trygge tilværelse i Norge. Han er dypt foruroliget av et radiointervju på BBC Today, hvor en kongolesisk kvinne forteller lavmælt om å bli kidnappet av Rwanda-militsen. Hva kan jeg gjøre - og hva gjør jeg, spør Bugge.

Stemmer

Jo, han lager musikk – alene med sitt flygel, synthesizere, perkusjonsinstrumenter og samplere. Han kobler kvinnestemmen fra Kongo med politikeres tordentaler, og legger sine mollstemte klanger under. Vi hører et ekko av Grieg, men det forvrenges. Plutselig er Mari Boine der med en naken joik, og synthene groover manende, monotont og funky mot hardt backbeat på to og fire. Det summer av 1000 stemmer i et fredelig bymiljø, et par hender klapper rytmer hjemme i en stue, flyglet kommer og går med sine uoppløste, undrende klanger og spørsmål.

Spansk og bluesy

Så er vi på vidda med et preparert piano, noen synger - ikke Mari Boine, det står ikke hvem. En hær samler seg og marsjerer målbevisst mot en fiende, det swinger hett og bluesy, klangen åpner seg – og lukkes igjen. Plutselig låter det spansk, vi tenker på Rodrigo og Sketches of Spain med Miles Davis, før vi tas hjem til tunge kvart-klanger under nesten smertelige diskant-utbrudd.

Dilemma

Prosjektet er stort i sin enkelhet: Bugge vil protestere og vise galskapen. Han vil dele med oss sin redsel for at det fryktelige skal hende her, og sin glede over at det ikke gjør det. En glede som paradoksalt nok da blir usolidarisk med ofrene der ute. Dette er musikerens dilemma: I sin gode intensjon står han i fare for ufrivillig å skape følelsespornografi - passe opprørende men velklingende nok for surroundanlegget i kjellerstua.

Men Bugge består ildprøven. For han innser sin hjelpeløshet i ønsket om å hjelpe, og vi tror på hans fortvilelse når han maner ånder og ber til høyere makter med sin musikk, sin resignerte stillhet og fortvilte takknemlighet.

"IM"

Bugge Wesseltoft

Jazzland 06025 174 358 5 8

Hør anmeldelsen av Bugge Wesseltoft: IM.

Kulturstrøm