Det var i 1987 at den da 25-årige Bendik Hofseth dro fra Lillestrøm til New York for å ta over saksofonist-jobben etter selveste Michael Brecker i den amerikanske supergruppa Steps Ahead. Nå gjør Bendik opp status 22 år etter, igjen i New York og med den nå 70-årige vibrafonist Mike Mainieri på plass, som den gang.
Kraftutladninger
Resultatet er mektig, kraftfullt, på sitt beste gripende og medrivende, men tidvis masete og monotont. De ni Hofseth-komposisjonene har ofte noe majestetisk over seg, med voldsomme og til dels langvarige kraftutladninger som med fordel kunne vært strammet inn.
Vibrafon og trekkspill
Bendik dominerer musikken med virtuost saksofonspill, imponerende fingerferdighet og stor tone. Allikevel har hans tidkrevende innsats i norske og internasjonale komponist-fagforeninger satt sine spor, i form av litt syrlig intonasjon når han øser på i øverste register. Så det gjør godt når han etter hvert tar tingene ned og går i tenksom dialog med Gil Goldsteins trekkspill. I det hele tatt kunne Hofseth ha utnyttet bedre de mange fargemulighetene som ligger i ensemblet, med allsidige musikere fra Frankrike, Mexico og USA.
Retro
Det er selvsagt urimelig å klage over at musikken blir veldig retro 80-talls – det var jo nettopp ideen, og derfor er det bare gamle Hofseth-komposisjoner i nye tolkninger på plata. Allikevel hadde jeg ønsket noe nytt som peker framover mot det uhørte. For Bendik Hofseth har garantert mer i ermet, og jeg ser med spenning fram til CDen XII.
BENDIK HOFSETH: XI
GRAPPA GRCD4305
