Farlig på Oslo Vest

Norske forfattere skriver spennings-serier for barn og ungdom som aldri før.

Før het de Nancy, George og Bess. Nå heter de Lisa, Lene Marie og Johanna. Andrew P. Kroglunds trekløver er adskillig yngre enn frøken Detektiv og hennes venninner, men den samme nysgjerrigheten og oppfinnsomheten oppviser de, når de skal løse et mysterium.

Samfunnsaktuell

Andrew Petter Kroglund har jobbet i miljø- og hjelpeorganisasjoner i en liten mannsalder. Når han nå har debutert som ungdomsbok-forfatter, med spenning som spesiale, kunne man kanskje tenkt at at miljø og ramme for historiene var lagt. Men nei; Kroglunds agenda er kriminalitet som angår ungdommene han skriver om. Det handler altså ikke om miljøkriminalitet, som det kunne blitt adskillig skjellsettende spenningslitteratur av. Det handler heller ikke om barn og unge som tilfeldigvis kommer over ranere, tyver eller smuglere.

Som i en tv-krim

I denne serien møter vi skruppelløse kriminelle som vil selge seg inn som partydop-langere på ungdomsskolen eller vi treffer henvgjerrige (og sinnsforvirrete) voksne som kidnapper ungdommer for å straffe samfunnet for egen vanskelig oppvekst. Jentene blir dermed selv mål for de lyssky aktivitetene; å løse mysteriene får konkrete konsekvenser for dem selv og nærmiljøet.

Nærmiljøet er nitid beskrevet, til glede for lokalkjente, men kanskje i meste laget for øvrige lesere? Det er i det hele tatt mye beskrivelser i disse to bøkene, blikket flyttes ofte - som et kamera i en krimserie på TV - fra jentene til oversiktsbilder av gjerningsmennene. Vi ser dem bakfra eller fra avstand, hører en skummel latter eller betrakter dem smyge seg frem i mørket. Spenningen er det ikke noe å si på, særlig ikke i den første boken, som er strammere komponert enn den langt mer forvirrende - og usannsynlige - bok nummer to.

Fulle av frisk dramatikk

I begge bøkene blir tiden en spenningsmotor. I bok nummer én rettes alt inn mot det forestående juleballet på skolen, i bok nummer to er det påskemorgen som er "aksjonsdagen". Dette er klokketikkende nedtellinger som fungerer bra.

Bøkene er forøvrig fulle av frisk dramatikk. Her er folk som ikke går av veien for å drepe; jentene må ty til ulovlige metoder for å finne spor, de blir dessuten selv utsatt for bakmennenes onde planer.

For moraliserende

Jeg liker at en moderne krimforfatter griper fatt i en moderne hverdag. Andrew P. Kroglund skriver om utfordringer ungdommer i en storby som Oslo stilles overfor i dag. Han vil tydelig debattere tidsaktuelle temaer. Det er bra. Ulempen er at han blir for moraliserende, hva enten det gjelder faren ved å innlate seg med fremmede, å ha et aktivt liv på nettet eller rette mistanker mot uskyldige mennesker bare fordi de er litt annerledes.

Å være russ er heller ikke bra, hvis man ikke innser konsekvensene av tilsynelatende morsomme, men kanskje farlige påfunn.

Pekefingeren løftes ved bøkenes slutt, enten av rektor eller politiet. Det føles beklemmende og reduserende for fortellingene, som heller burde kunne åpne opp for diskusjon og ikke påstander om norske ungdommers levestil i dag.