Hør:
Josh White
En onsdagskveld i februar 1947 legger Simone de Beauvoir i vei ut på byen sammen med noen kompiser. Ikke hvilken som helst by. Vi snakker om «The Big Apple», New York. Simone var en erfaren kafésliter fra Paris og hun merker seg at newyorkerne «av en eller annen grunn ikke har det nødvendige miljø for et kaféliv» slik hun kjenner det fra Paris.
Vennene prøver et par kafeer før de finner fram til Cafe Society: Først «Jumble Shop» som franskmenn i eksil besøkte mye under krigen. De ville gjenskape et fransk miljø, men lyktes ikke. Så er de innom et «avskyelig sted med et alt for provinsielt publikum der noen liksom-cowboyer synger og kaster lasso». Men det er Cafe Society som interesserer Simone deBeauvoir og får henne til å ta pennen fatt.
Denne onsdagskvelden er på scenen: «En svart sanger som er berømt akkurat nå, for anger der han selv komponerer både musikken og ordene; han akkompagnerer seg selv på gitar. Han er kjekk, nesten for kjekk, praktfullt kledd og sangene hans er nesten for rørende. (…) I en sang minner White om at under krigen ofret svarte og hvite sitt blod side ved side og at dette blodet hadde samme farge. Salen applauderer vilt. (…) Likevel føler jeg et visst ubehag». (SdB s 70)
Her er Josh White i en video fra Youtube. (NRK er ikke ansvarlig for innholdet på denne videoen)
Barney Josephson & Cafe Society
(1902-86) var en jazzelskende skoselger som bodde i New Jersey. I 1938 fant han ut at han ville åpne jazzkafe i New York. «Jeg ville åpne en kafé der svarte og hvite jobbet sammen – bak scenen, og kunne sitte sammen foran scenen. Så vidt jeg vet var ikke dette mulig noen steder i New York, ikke i hele Amerika heller» Cafe Society ble det første stedet som ønsket mennesker av alle raser, religioner og overbevisning velkommen.
har laget radio om Cafe Society, klikk på lenken og hør selv. Simone de Beauvoir opplever likevel et visst ubehag på Cafe Society: «For noen uker siden kom en ung svart kvinne og satte seg sammen med noen hvite venner, for å høre sine svarte kamerater som hadde stor suksess hos publikum. Direksjonen nektet å servere henne, og det ble en stor skandale» (SdB s 70)
Hvordan skal vi forstå dette? Det er åpent for kommentarer nedenfor. Besøk også «Studio Sokrates fanclub» på Facebook
Musikken
1: Josh White:
2: Sidney Bechet:
