"Costa del Hoys"
Hoys-låven, Andebu
Med: Grethe Kausland, Tom Bøyesen, Dagrun Anholt, Ole- Kristian Lima, Jorun Erdal, Erik Werge Bøyesen
Kapellmester: Petter Anthon Næss
Regi: Ivar Tindberg
Om man i sommer tar turen til indre Vestfold og Andebu, vil man oppleve ekte buskisrevy med stor trøkk og mye spilleglede. Reiseradioens premiereløver Andreas Diesen og Rune Alstedt overvar premieren.
-Denne lokale gjengen, med et par gjestende donnaer, satser sterkt. Og klarer det nesten i denne charterrevyen på "billigpoengs"-tur mot Costa del Hoys, innleder Diesen.
-Men, det er et stort MEN, fortsetter Alstedt: -Vi opplevde noe forunderlig. Like musikalsk praktfulle som noen av numrene var, like platte var noen av de verbale numrene. Jeg er ikke den som har noe imot blødmer, men når det til tider har grodd mose på dem, blir det i meste laget.
Diesen & Alstedt
Men det skal også deles ut velfortjent ros, mener Diesen: -Først primadonnaen, om man kan kalle henne det i denne ensemble-forestillingen: Grethe Kausland er jo et oppkomme av musikalsk og scenisk talent og kan kunsten å koke velsmakende suppe selv på rustne spiker. Som i det absurde Spike Jones-inspirerte "Dramatisk farvel" sammen med Erik Bøyesen.
-En musikalsk nytelse er også Jorunn Irene Erdal, fortsetter Alstedt. -Hun er kan hende ingen stor revyartist ennå, men hun synger hentesveisen av publikum på første benk. For et trøkk hun har!
-Når hun synger Jennifer Hollydays showstopper fra musikkspillet "I'm not goi'n", er det bare å bøye seg i støvet, mener Diesen.
-Den tredje jenta i ensemblet har et fantastisk scenetekke, sier Alstedt. -Og hun er proppfull av sjarm. Hun har en utrolig evne til å spille dumme blondiner, men når Dagrun Anholt må spille dum bimbo igjen og igjen, blir det for mye av det gode.
Men så må det sies noe om gutta og Diesen begynner med Ole-Kristian Lima: -Det er en kar i dette ensemblet som er født til å stå på scenen. Han kan timingens vanskelige kunst, synger bra og har en vellykket komisk apparisjon som han virkelig vet å bruke fullt ut.
-De lattergale Bøyesen-brødrene Tom og Erik må faktisk tåle å komme litt i skyggen av Lima, mener Alstedt. -Selv om også de har spilleglede og flotte sangrøster.
-Men de tekstlige manglene stikker seg fram, i følge premiereløve Diesen. -Gode ideer faller av og til boms i bakken tynget av platthet. Men slike tekstlige mangler forsvinner i det øyeblikket det synges på scenen. For alle i ensemblet har mengder av musikalitet.
-Ja, fortsetter Alstedt ivrig, -som gammel musikant er jeg mektig imponert over flotte musikalske arrangementer og herlig harmonisang! Ta bare finalen, "Den store grisefesten". For et festfyrverkeri av et potpourri! Og her, som ofte ellers i revyen, har ensemblet på seg forseggjorte og festlige kostymer av Ann Kristin Hansen.
Det er tid for poengutdeling, først Diesen: -Det er mange musikalske grunner til å dra på lokalt buskistreff i indre Vestfold, om man ikke forventer nobelpris-vinnende revyhumoristisk prosa. Forestillingen fortjener er sjuer på vår skala til ti.
Premiereløve Alstedt er igjen den strengeste: -Med tanke på tekstene og alle mosegrodde blødmene, strekker ikke jeg meg lenger enn til en sekser, sier han.
-