De siste årene har bunaden fått utfordrere fra flere hold, som billigdrakter fra lavpriskjeder og fantasistakker. Den tradisjonelle bunaden kan ofte knyttes til et geografisk område i landet, og designet har lange historiske tradisjoner. På starten av 1900-tallet ble de tegnet opp basert på 1800-tallets folkedrakter, ifølge Norsk institutt for bunad og folkedrakter.
Det tradisjonelle tilbehøret har også fått en konkurrent. På nett og i enkelte butikker kan man nå finne hårpynt som skiller seg fra det tradisjonelle. Det er både hårbøyler med broderiene fra flere av landets bunader, og blanke spenner som kan minne om mansjettknapper.
– Vi synes egentlig det er litt tullete at man skal kjøpe nye former for tilbehør til bunaden når det finnes så mye bra allerede, sier Camilla Rossing, leder for Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt.
Hun trekker frem eksempler som luer, skaut og hårbånd som finnes i bunadstradisjonen som mulige alternativer til den moderne hårpynten.
– Men det må være opp til folk selv hva de ønsker å bruke til bunaden. Om man ikke finner et tilbehør man trives med slik bunaden er, kan det være fristende å bruke noe av dette, sier hun.
– Da er den ikke lenger like morsom
Lederen mener at bunaden brukes som en markør på identitet, opphav og historie, og trekker frem det lokale særpreget som en av grunnene til at den kan brukes sånn.
– Om det er sånn at man bruker tilbehør som ikke har det lokale særpreget risikerer man at bunaden blir mer utvannet, og da er den ikke lenger like morsom eller interessant syns jeg, utdyper hun.
Hva gjør man så med håret om man har langt hår? Rossing svarer at tradisjonelt sett så skal det dettes opp.
– Det gjorde man alltid i gamle dager, sier hun og legger til at hvordan det kan gjøres avhenger litt av hvilken bunad du har. Hun anbefaler å høre med lokale bunadshåndverkere om hvordan tradisjonen er der din bunad er fra.
– Mange unge synes kyse er fryktelige
Martin Sæten er logistikk ansvarlig i Norske Bunader Oslo, som har både nettbutikk og butikker i flere norske byer. De selger bunader og både tradisjonelt og det moderne tilbehøret.
– Mange bunader kommer med kyse som mange unge synes er fryktelige, og ikke vil bruke, men hårbøylene syns de er fine, sier han.
Sæten forteller at hårbøylene tar opp broderiene til bunadene, og er dermed uenig i at de ikke tilpasses de lokale særpregene.
– Vi har og en leverandør som lager hårklyper, og vi synes det er fint å få et spenn i tilbehør man kan bruke. Smaken er forskjellig, påpeker han.
Sæten ser på det nye tilbehøret som en tilpasning til det folk ønsker å bruke i dag.
– Jeg syns det er positivt at bunaden kan ha en viss utvikling, det er jo en tradisjon som har vært i utvikling over tid. For eksempel gikk stakken kun til midt på leggen tidligere, men det er det få som vil ha i dag. Det har alltid vært en viss motetilpasning på bunadene, mener han.
Se hvordan Heimen Husflid i Oslo forslår å vippe håret i instagramvideoen under:
Firmaet Norske Bunader er en av dem som produserer hårbøylene, men Sæten tror ikke de var de første om det. Han forteller videre at det er stor interesse for deres hårbøyler og annen moderne hårpynt hos dem.
– Styrket oss med omtrent 50 millioner kroner
Også bunaden har fått konkurranse fra blant annet Coop som for første gang i år selger festdrakter til dame. De har to forskjellige modeller som koster 1590 kroner for komplett stakk, mens bunadene fra Norske Bunader koster fra rundt 20.000 kroner til nesten 40.000 kroner.
Lavpriskjeden påpeker at de selger mest av barnebunadene, og at salget av festdrakter har økt hvert år.
– I 2018 solgte vi i overkant av 15.000 festdrakter, og salget så langt i år viser at vi vil få en ytterligere vekst i 2018, sier Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop.
Til tross for konkurransen ser Norsk Flid Husfliden en fin utvikling fra 2012 til 2017, sier Per Willy Næsseth, kjedeleder. De har flere butikker i hele landet, og selger og produserer bunader, materialpakker og mye lokalt tilbehør til bunader. De har i sum økt med omtrent 49 millioner kroner, og totalt solgt bunader og tilbehør for omtrent 190 millioner kroner, forklarer han.
– Tallene for 2018 er ennå ikke er helt klare, men at det ser ut til at kvinnebunadene holder seg på et stabilt høyt nivå, men veksten i salg av bunader til menn er den som øker mest.
– For kvinner står tradisjonen med at konfirmanten får bunad sterkt, mens menn er ofte litt eldre når de kommer for å kjøpe bunad, utdyper han.
Hos firmaet Norske Bunader Oslo ser de også at de selger flest kvinnebunader, men at mannsandelen har vært økende over de siste fire-fem årene, sier Martin Sæten.