Hopp til innhold

Buksedressens comeback

Buksedress for menn funka på 70-tallet. Siden den gang har den holdt seg under «mote-sperregrensa». Men nå kommer den tilbake, sier ekspertene.

Jumpsuit

Elvis gjorde jumpsuiten glamorøs på 70-tallet. Nå tar motedesignerne unisex-plagget på alvor igjen, kommer mannen i gata til å gjøre det samme?

Foto: Tom Wood/AP

– Det er ingen tvil om at buksedress for menn er på vei inn i motebildet nå, sier redaktør Celine Aagaard i Envelope, trendekspert og profil i magasiner som Vogue, Elle og Harpers Bazaar.

Moteekspertene NRK har snakket med, er enige om at herre-buksedressen er en trend – men at balansen mellom trendy og harry er hårfin.

Her ser vi på noen av buksedressene som er på vei fra catwalk til gateplan:

1: Adidas

Samarbeidet mellom den japanske designeren Yohji Yamamoto og Adidas, kolleksjonen «Y-3», har blant annet resultert i denne sporty og praktiske buksedressen. Modellen er unisex.

– Kleskulturen er mer kjønnsnøytral enn på lenge. Slik sett ligner den på måten mannlig og kvinnelig klesdrakt nærmet seg hverandre 70-tallet – selv om kleskoden nå ikke er barokk og fargerik, men minimalistisk og sportsorientert. Denne kolleksjonen er godt eksempel på dette, sier motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann.

– Estetikken for menn og kvinner er igjen mer likestilt.

2. Tom Wood

Det norske klesmerket Tom Wood viste fram disse buksedressene under Oslo Runway i august. De har latt seg inspirere av arbeidstøy med mye dongeri.

– Vi ser at buksedresser kommer mer og mer i motebildet til herre, og det er jo et veldig praktisk one-piece-plagg. Avhengig av materialbruk og detaljer kan det være både oppdresset og mer casual, sier gründer og kreativ leder Mona Jensen.

– Nå er det flere ulike overalls og buksedresser enn tidligere, så jeg tror de tøffeste guttene helt klart kan gå i et plagg som dette.

3. Prada

Motehuset har blant annet denne stiliserte varianten i sin nye kolleksjon. Det er ikke første gang de designer buksedress for menn, dette er et plagg Prada gjerne vil at menn skal bruke.

Portrett

EKSPERT: – Kleskulturen er mer kjønnsnøytral enn på lenge, sier motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann.

Foto: Tale Hendnes

– Denne kan nok slå an i en marginal del av demografien, hvor folk både er opptatt av sportsklær, den kjønnsnøytrale estetikken, og å presse på grensene for hva en normert kleskode kan være, sier Brochmann.

Motekulturhistorikeren tror at dersom overaller i denne looken skal dukke opp i by som Oslo, så skjer det i kunst- og motemiljøet.

4. Mr. Turk

– Til tross for at vi lever i «likestillingens tid», hvor norske menn har bæresjal på magen og boller i ovnen, er den «mainstreame» kleskoden påfallende klassisk maskulin og nøktern: skjorte, caps og olabukse. Derfor vil en buksedress anno 2017 være lettest å bære om den har tydelige maskuline referanser, som arbeid, sport og krig, mener Brochmann.

– Denne bilmekaniker-aktige modellen er litt for tight og litt for klassisk.

– Buksedressen krever stor symbolsk pondus og en flat mage.

5. Klassikeren – Felleskjøpet

I det store utvalget av design-buksedresser for menn som er i nettbutikker og eksklusive konseptbutikker nå, finnes det flere modeller som er til forveksling lik den populære og anvendelige kjeledressen.

– Vi må huske på at det er tre ting en mann stadig vekk ikke vil: Å føle seg ufrivillig feminin, å føle seg avmaskulinisert og å være «for pyntet», sier Brochmann.

– Fortsatt er det få norske menn som har en outrert stil, og behov for å gå motstrøms.

HUMOR: Hvis du lurer på hvordan det er å gå rundt i New York med denne varianten en hvilken som helst dag: Det gikk ikke upåaktet hen.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober