Buffys bankende hjerte

— Da jeg vokste opp ble jeg fortalt at det ikke fantes indianere. Klassen min gikk på museum, og der var indianerne utstilt i montre på linje med dinosaurene, forteller Buffy Sainte-Marie om sin barndom i Maine og Massachusetts i et eksklusivt intervju med NRK Radiodokumentaren.

• Hør radiodokumentaren om Buffy Sainte-Maries historie og musikk på nett.

Tvangsadopsjon skulle hindre kulturarv

I 1941 ble den nyfødte Buffy Sainte-Marie bortadoptert fra sine Cree-indianske foreldre i Saskatchawan, Canada, til en hvit familie i Maine, USA. På den tiden var det en gjengs oppfatning at indianere ikke var skikket til å være foreldre.

Regjeringen kjørte en beinhard assimileringspolitikk. Planene var at indianerne ikke skulle synes, men tas opp i storsamfunnets generelle befolkning.

De canadiske myndighetene hadde to hovedstrategier for hvordan de kunne kvitte seg med det de kalte det ”indianske problemet”. Begge strategiene gikk ut på å sørge for at den indianske kulturarven ikke ble videreført til nye generasjoner. Derfor ble det viktig å fjerne barna fra tradisjonsbærerne i familien og i de indianske samfunnene.

En av strategiene var, som i Buffys tilfelle, tvangsadopsjon. Den andre strategien, som Buffy også synger om, var å plassere de fleste barna på internatskoler for indianske barn.

På skolene gikk de systematisk til verks med å fjerne ”indianeren” i barna.

— De sa de skulle gjøre dem til billig arbeidskraft og lære dem å bli husslaver, men barna ble grovt mishandlet og brukt som sex-leketøy. Det var så mange graver, sier Buffy Sainte-Marie om situasjonen ved internatskolene i Canada.

Internatskoler for indianerbarn

Barna kommer inn portene på internatskolen Mount Elgin School i Ontario på åpne lastebilplan, de er stuet sammen, tatt fra foreldrene og familiene med makt og samlet inn over store landområder. Ved ankomst ble barna klippet, gitt nye klær og navn. Søsken blir adskilt. Når lastebilen kjører står en klynge forvirrede, redde barn fra 5-6 til 12 års alder igjen på gårdsplassen og skal starte et nytt liv.

— Du kan jo forestille deg hvor forferdelig det var. Mange indianere kan ikke språket sitt, kjenner ikke historien sin. Politikken gikk ut på å bryte opp generasjonene og ta indianeren ut av disse stakkars barna. De slo dem, de voldtok dem de gjorde alt i nattens mørke, sier Buffy Sainte-Marie til NRK.

Det som venter dem er først og fremst lange, harde arbeidsdager ute på jordene. De får bare sporadisk undervisning, og den vektlegger og framhever nybyggernes overlegenhet, og undergraver alt indiansk. Barna må snakke engelsk. Hat, brutalitet og seksuelle overgrep fra skolens ansatte var en del av hverdagen. Over 50.000 barn døde på skolene, og ble dumpet i massegraver.

• Se hele rapporten: They Came for the Children - Canadas sannhetskommisjon
• Hør Canadas statsminister unnskylder behandlingen indianerne fikk.

Fra 1850 og til 1996 stod den Canadiske regjeringen som ansvarlig for dette prosjektet, som ble drevet av katolske og anglikanske menigheter. I 2008 ba Canadas statsminister Stephen Harper om unnskyldning til alle som ble tvunget til å gå på internatskole for indianere.

Fant sine indianske røtter

I Maine, der Buffy vokste opp, ble hjemmet til den indianske postmannen og kona hans et fristed for den lille jenta. Postmannen lærte henne å lage indiansk tradisjonshåndverk og inspirerte henne til å søke sine indianske røtter. I barndommen var postmannen den eneste kontakten Buffy Sainte-Marie hadde med et levende indiansk hverdagsliv.

Gjennom hele oppveksten komponerte Buffy sanger og skrev tekster. Hun elsket å danse og hun var flink til å tegne og male. Allerede som barn, i sin amerikanske adoptivfamilie, begynte Buffy Sainte-Marie å skrive musikk. Familien hadde et piano lille Buffy fikk leke med.

— Jeg var fasinert av lydene, så jeg puttet bare hendene på tangentene for å se hva som skjedde. Melodiene kom som i drømmer, jeg laget min første sang som treåring, forteller Buffy til NRK i Radiodokumentaren.

Adoptivmoren forstod at Buffy hadde lært seg selv å spille, og tok henne med til pianolærer. Læreren forstod imidlertid hvilket originalt talent Buffy hadde allerede som lite barn, og ba moren aldri om å gi henne pianotimer, med mindre hun selv ba om det. Det gjorde hun aldri.

Livet i adoptivfamilien bestod også av mye mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet fra mennene i familien. Buffy var bare et indianerbarn, og dermed fritt vilt. Men når hun var alene kunne Buffy danse, tegne, spille og være trygg.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet.)}

Adoptert av stammen

I slutten av tenårene reiste Buffy rundt på indianske festivaler med tradisjonsmusikk og dans, Pow-wow’er, i Canada. Der møtte hun Piapot-familien som hadde mistet to døtre. De adopterte henne tilbake til Cree-stammen.

— Hvis en Cree-familie mister et barn, vil det alltid stå en åpen plass for et annet barn som kan komme inn i familien, forteller Buffy Sainte-Marie.

Familien adopterte Buffys søster Brenda da hun var liten, og Buffy selv som 17-åring for å fylle disse plassene i familien.

For første gang i livet erfarte Buffy Sainte-Marie at det å være indianer hadde en verdi, og at hun var verdt noe. Hun fikk være barn og være ønsket. Hun lærte språket og tradisjonene og historien til Cree-stammen.

— Jeg har kommet mye nærmere denne familien enn jeg var til familien som oppdro meg, sier artisten i dag.

Musikken bærer budskapet

Som 22-åring gikk Buffy på college. Om kvelden satt hun på studenthjemmet og spilte sangene sine for medstudenter og etter hvert på små kafeer i nabolaget. Gjennom sangene formidlet hun sitt store prosjekt; å vise verden at indianere faktisk finnes og har en fantastisk, levende kultur.

Ryktene om Buffy Sainte-Marie spredte seg raskt og en ung Bob Dylan satte henne i kontakt med plateselskapet Vanguard. I 1964 gav hun ut debutalbumet ”My way” og ble kåret til beste nykommer.

Etter hvert fikk også andre artister øynene opp for sangene hennes og spilte inn egne versjoner. Elvis Presley gjør ”Until it’s time for you to go” udødelig, og Donovan turnerer med Buffy og låten ”Universal soldier” ble sentral for fredsbevegelsen.

Indianerartisten reiste rundt på amerikanske universiteter, til reservater og holdt konserter i store konsertsaler. 24 år gammel hadde hun turnert i både Europa, Canada, Australia og Asia, og fått både æresbevisninger, medaljer og priser for sin musikk og sitt engasjement.

I tillegg har hun utdannelse som lærer og i østlig filosofi. I 2011 ble urfolksikonet utnevnt til æresdoktor i musikk ved Brandon University i Manitoba, Canada.
_{(Artikkelen fortsetter under bildet.)}

Aksjonist og artist

Buffy Sainte-Marie var blitt en del av studentbevegelsens gryende opprør og delte bevegelsens optimistiske tro på at verden kunne forandres. Store stjerner som Joan Baez, Harry Belafonte og Sammy Davies jr kastet seg inn i borgerrettighetskampen, men situasjonen for indianerne var ikke like synlig.

Men Buffy ønsket å være et korrektiv til westernfilmer og Hollywoods versjon av virkeligheten, og ønsket at nye generasjoner skulle vokse opp med sanne fortellinger om indianerne.

Samtidig erfarte artisten på 60- og 70-tallet at hun og musikken hennes ble motarbeidet og sensurert. Buffy Sainte-Marie mener påbudet om å stenge henne ute fra medier og konsertlokaler kom fra presidentene Lyndon B. Johnson og Richard B. Nixon.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet.)}

Undervisning om urfolk

Da Buffys karriere tok av på 60-tallet og hun begynte å tjene penger på sangene sine, opprettet hun en stipendordning for indianere, slik at de kunne få seg høyere utdannelse.

Senere utviklet og laget hun pensum for barneskoler som tok utgangspunkt i indianernes eget språk, egen kultur og historie.

Buffy Sainte-Marie synes det å lage undervisningsmateriale ut fra et indiansk perspektiv har vært like givende som å lage musikk eller male bilder.

Gjennom 80- og 90-årene har artisten skapt nye undervisningsmodeller og benyttet interaktive multimedia-teknikker for å vise lokal kulturell identitet, og som kan brukes av alle urfolk, ved skoler og universiteter i alle land.

— Jeg synes det er en skam at indianske barn må lese de samme historiebøkene som andre barn. Det er på tide at nye generasjoner får et mer balansert syn på historien, mener 71-åringen Buffy Sainte-Marie i dag.

Buffy Sainte-Marie har hittil gitt ut 19 plater og reiser fortsatt på turné, og har vært i Norge flere ganger, både som artist på kulturmønstringen ved Alta-elva under folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget i 1979 og sist på urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Nord-Troms i 2009.

I juli 2013 skal urfolksartisten igjen delta på Riddu Riđđu–festivalen i Kåfjord.

• Les også: Buffy Sainte-Marie til Riddu Riđđu og Verdensstjerne klar for Riddu Riđđu
• Les også: Buffy Sainte-Marie blir æresdoktor

Hør Radiodokumentaren «Bankende hjerte» i P2 klokken 10.03 lørdag 5. januar og klokken 21.03 søndag 6. januar. Produsent: Guri Skeie Gundersen. Teknisk regi: Øystein Vesaas. Konsulent: Hege Dahl.