Regi: Neil LaBute
Med: Gretchen Mol, Paul Rudd, Rachel Weisz, Fred Weller
Se bilder fra "The Shape of Things"!
Den eneste sannhet finnes i kunsten, påstår kunststudenten Evelyn og går brutalt og kompromissløst til verks for å bevise tesen. ”The Shape of Things” er tilsynelatende en ”gutt møter pike” historie med mye endeløs, flink og trendy dialog.
Adam er en fet, sjenert student totalt uten dametekke. Han er av teddybjørntypen med cordjakke og briller. Han kan ikke tro det er sant når en sexy, rålekker studine sjekker ham opp.
Forvandler form
De møtes på kunstmuseet hvor han jobber som vakt, og hun er i ferd med å utøve litt performancekunst, nemlig å spraye en penis på en skulptur. Hun forfører ham, de får et forhold og gradvis forvandler Adam form. Egget frem av kjæresten snikende forslag. Han slanker seg, får ny hårsveis og trendy klær, kontaktlinser, tar en neseoperasjon og mest dramatisk – gir opp gamle venner som ikke faller i kjærestens smak.
“The Shape of Things” er regissert av Neil La Bute som du kanskje husker fra “In the Company of Men”. Filmen er bygget på et teaterstykke og det merkes. For dette er en filmet dialog. Mellom det første møtet og den dramatiske avslutningen snakkes, analyseres og diskuteres det. Uten at historien eller karakterene fenger, eller overbeviser.
Når vi har sittet der i trekvart film, kjedet oss over ordbagatellene og lurt på hva vitsen med hele historien er, kommer det helt dramatisk plutselig.
Menneskelig skulptur
Evelyn har visning på sin eksamensoppgave – som viser seg å være en menneskelig skulptur - forvandlingen av det stakkars offeret Adam. Der står hun i spotlyset foran publikum med bilder og forteller at hele kjærlighetshistorien er en kontrollert manipulasjon fra hennes side, som et levende eksempel på vår besettelse av tingenes overflate.
Så langt og så kynisk må man gå for kunstens skyld, mener hun og angrer ikke at offeret er fullstendig knust. Dette er jo et pirrende brutalt og interessant plot som burde fungert, men ikke lykkes som filmkunst.