NRK Meny

Bruker 70 000 kroner på å bli forfatter

Mjøndalen (NRK): Et refusjonsbrev fra Aschehoug forlag tok ikke livet av Silje Regines drøm om å gi ut bok.

Silje Regine Bråthen

FØLGER DRØMMEN: Silje Regine Bråthen gir ut bok selv.

Foto: Thomas Espevik / NRK
Thomas Espevik
Journalist og fotograf

– Det er klart det var et nederlag å flytte hjem til foreldrene mine, men jeg måtte gjøre det for å få råd til å gi ut denne boken.

For bare et halvt år siden bodde Silje Regine Bråthen i London. 23-åringen jobbet som servitør på en burgersjappe, men det var vanskelig å få endene til å møtes. Enda vanskeligere å få tid til å skrive på boken. Og helt umulig å spare opp nok penger til å få gitt den ut.

Løsningen ble å flytte hjem til mamma og pappa i Mjøndalen.

Lysveven

SLIK SER DEN UT: Silje Regine Bråthen gir ut fantasy-boken «Lysveven» på eget forlag.

Det er et valg den 23 år gamle ferske forfatteren ikke angrer på. Nå er nemlig det siste punktumet i fantasy-boken «Lysveven» satt. En pdf-fil på 2,6 megabyte er sendt til trykkeriet, og snart kommer den tilbake i form av ett tusen papirbøker.

Ble refusert

Bråthen startet på boken i 2014. Etter tre intense måneder med skriving, sendte hun et førsteutkast til Aschehoug forlag. Men til svar fikk hun ikke noe annet enn det de fleste håpefulle får av et stort forlag; et refusjonsbrev. Det var imidlertid ikke nok til å stoppe Bråthen. Hun var overbevist om at dette var en bok som kunne finne mange lesere. Om ikke Aschehoug ville gi den ut, så skulle hun gjøre det selv.

Tenkte du ikke på at refusjonen kunne være et tegn på at manuset ikke var godt nok?

– Jeg tror ikke manuset var godt nok da jeg sendte det fra meg første gang. Men jeg har arbeidet mye med teksten siden da. Dessuten er det nok ikke slik at de store forlagene alltid har rett i sine vurderinger.

– Ikke for å sammenligne meg med J.K. Rowling, men hun fikk ganske mange avslag før et forlag til slutt ville gi ut «Harry Potter», sier S.R. Bråthen med et smil.

Silje Regine Bråthen

JOBBER HJEMMEFRA: Silje Regine Bråthen flyttet hjem til foreldrene sine for å få tid og penger nok til å gi ut bok på eget forlag.

Foto: Thomas Espevik / NRK

Investerte i redaktør-hjelp

Men det er ikke gratis å gi ut bok på egen hånd. I hvert fall ikke om man vil ha noe av den samme kvalitetssikringen som ligger bak bøkene til de store forlagene. Da må man betale for redaktør, korrekturleser, grafisk design og trykk. For Bråthen har det vært en selvfølge å investere i dette.

Hun har brukt rundt 70 000 kroner på alt sammen, noe som ville tilsvart tusen arbeidstimer på burgersjappen i London. Men det har vært en god investering, mener Bråthen.

– Jeg valgte å bruke så mye penger fordi jeg ville at mitt produkt skulle ha samme standard som de bøkene som kommer ut på etablerte forlag. I tillegg tror jeg det kan fungere som et stempel på kvalitet.

Bråthen tror mange selvpubliserende forfattere tar snarveier mot utgivelse, og at dette kan være noe av grunnen til at denne typen bøker har hatt et litt dårlig rykte.

– Mange ser seg blinde på sin egen tekst, og kvier seg kanskje for å involvere en ukjent tredjepart. For at resultatet skal bli bra, må man investere mer enn bare tid i en bok, hevder hun.

– En gammel myte at selvpubliserte bøker er dårlige

For dem som ikke er glade i snarveier, finnes det flere tilbud til forfattere som ønsker å gi ut bøker på eget forlag. Den ferskeste tjenesten er BoldBooks, som ble lansert i midten av mai. Der kan selvpubliserende forfattere få hjelp til alt fra manusvask til markedsføring.

Kristin Over-Rein

SELVPUBLISERINGS-GRÜNDER: Kristin Over-Rein mener det er en gammel myte at selvpubliserte bøker er dårlige.

Foto: Marit Reisjaa Karlsen

Ifølge Kristin Over-Rein, som er nettstedets gründer, har det vært en holdningsendring hos de selvpubliserende forfatterne de siste årene.

– Det er mange som er ute etter å skaffe seg en dyktig redaktør, språkvasker eller omslagsdesigner. De skjønner at for å konkurrere med forlagsutgitte bøker, må selvpubliserte bøker være like profesjonelt utgitt, sier hun.

Over-Rein mener det er en gammel myte at selvpubliserte bøker er dårlige.

– Når man benytter de samme tjenestene som et forlag gjør, kan ikke leseren skille en selvpublisert bok fra en bok som er utgitt på et etablert forlag, påstår hun.

Men er det ikke slik at mange av disse bøkene i første omgang er refusert av de etablerte forlagene? Er ikke det et tegn på at de ikke har like god kvalitet, selv om forfatterne får litt ekstra hjelp på veien?

– Uten at jeg har noen tall på det, tror jeg at stadig flere har selvpublisering som et førstevalg. Når det gjelder refuserte bøker, så er ikke dårlig kvalitet eneste avslagsgrunn hos forlagene. Nåløyet er spesielt trangt for debutanter, sier Over-Rein.

Hun viser til en sak i Aftenposten om at forlagene får 6 000 manus fra håpefulle skribenter hvert år, og at bare 1 prosent av disse blir antatt.

– Jeg nekter å tro at de resterende 99 prosentene er dårlige. Det kan være at manuset faller utenfor forlagets profil, eller at det ikke passer inn i publiseringsplanen. Det kan også være at boken er for smal eller nisjepreget, slik at forlaget ikke tror at de kommer til å tjene penger på utgivelsen.

– Min hypotese er at vi kommer til å se mange nisjebøker av selvpubliserte forfattere framover, som vil nå sin målgruppe gjennom digitale kanaler, sier Over-Rein.

Frykter ikke konkurranse fra selvpubliserende forfattere

Mia Bull-Gundersen er seniorredaktør for norsk skjønnlitteratur i Aschehoug forlag. Hun er ikke spesielt redd for konkurransen fra selvpubliserende forfattere.

Mia Bull-Gundersen

HAR NOK Å JOBBE MED: Mia Bull-Gundersen er seniorredaktør i Aschehoug forlag. Hun er ikke redd for konkurransen fra selvpubliserende forfattere.

Foto: Privat

– Kanskje jeg er naiv, men jeg har faktisk ikke tenkt at de selvpubliserende forfatterne utgjør en trussel for Aschehoug. Jeg føler nok mer på konkurransen fra andre forlag.

Så dere får ikke tilsendt færre manus enn før?

– Absolutt ikke! Vi har svært god tilgang på manuskripter. Hvert år får vi tilsendt rundt 1 300, og av disse utgir vi kanskje 40 bøker. Så vi har absolutt nok å jobbe med.

Hva kan dere som forlag tilby forfattere som de ikke kan skaffe seg på egen hånd?

– Forlagshusene er fulle av folk som kan arbeidet sitt. Det kreves både kunnskap og erfaring for å bli en god redaktør. Dessuten er det ekstra vanskelig for selvpubliserende forfattere å få plass til bøkene sine i bokhandlene. Der har det blitt veldig trangt.

Bull-Gundersen kjenner ikke til BoldBooks, men hun ser ikke noe i veien for at det er en tjeneste som kan legge til rette for gode utgivelser fra selvpubliserte forfattere.

– Dersom de klarer å knytte til seg flinke folk som kan gjøre godt redaktørarbeid, så kan det selvfølgelig bli god litteratur av det, sier hun.

Går i null om hun selger 500 bøker

I løpet av juni, skal Bråthen lansere sin bok. Dersom hun skal gå i null, må hun selge 500 av de tusen eksemplarene hun har trykket opp. Hun er spent, men likevel optimistisk med tanke på salget. Allerede før utgivelsen har hun solgt unna 50 bøker, og fått inn 25 000 kroner gjennom en crowdfunding-kampanje (innsamlingen er over).

Hvordan skal du klare å selge minst 450 bøker til?

– Jeg skal reise rundt til bokhandler, og prøve å overbevise dem til å selge boken. Og så skal jeg få PR-hjelp av en venninne som studerer PR. Vi har snakket litt om at jeg kan tilby foredrag på ungdomsskoler og videregående skoler, og at jeg der kan snakke om temaer som boken tar opp.

– Det høres litt slitsomt ut. Hadde det ikke vært greit å ha et forlag til å gjøre alt dette? Du sier vel ja om Aschehoug oppdager boken din nå?

– Nei, nå har jeg blitt så knyttet til dette prosjektet at jeg ønsker å gjøre det selv. Drømmen er at det lille forlaget mitt også skal gi ut bøker av andre forfattere om noen år. Men det tar nok minst fem år før det i det hele tatt er mulig å leve av.

  • Anbefalt videre lesing:

Trygve Skaug
Foto: Thomas Espevik / NRK
  • Til topps på egen hånd: Da forlagene ikke ville gi ut Trygve Skaugs dikt, tok han saken i egne hender. Nå er han en av Norges bestselgende poeter. Les saken.
Johan Harstad, Siri Pettersen, Thomas J.R. Marthinsen og Jørn H. Sværen
Foto: NTB scanpix / Vidar M. S. Husby (bildet av Jørn H. Sværen)
  • Lager bokomslagene sine selv: For noen forfattere holder det ikke å bare skrive bøker. Disse fire designer dem også. Les saken.