Av:
Annette Orre
Brooklynsk Dårskap
Paul Auster
Aschehoug 2006
Oversatt av Knut Ofstad
Et av forfatterens faste temaer er tilfeldighetene og sammentreffets viktige rolle i tilværelsen. I Austers bøker møter vi gjerne en mannlig hovedperson, som får livet snudd opp ned av sykdom eller tap, og som deretter engasjerer seg i et mer eller mindre snodig prosjekt.
Denne gangen heter han Nathan Glass, og er en førtidspensjonert, kreftoperert forsikringsselger. Han flytter til Brooklyn for å dø, og for å skrive boken om menneskelig dårskap. Den skal ifølge ham selv inneholde "hver eneste blunder, hver latterlige tabbe, hver flause, hvert idiotiske påfunn, hver innbilskhet og hver tåpelige handling jeg har begått i løpet av min lange og omtumlede karriere som mann."
Ny sjanse
Vi skjønner snart at Nathan Glass ikke vil få skrevet særlig mye, før hans appetitt på livet vil bli vekket igjen.
En lenge bortkommen nevø dukker opp i bokhandelen på hjørnet. Like etter banker en taus liten jente på døra. Deretter følger svindel, død, en ekte amerikansk roadtrip og ikke minst kjærlighet i alle former og fasonger. Den tidligere narkomane finner endelig seg selv i en Brooklynsk oase av lun lesbisk kjærlighet, og den røslige bondejenta vekker den desillusjonerte akademikeren til nytt liv.
Det finnes alltid en sjanse til å starte på nytt, uansett hvor en befinner seg i livet, synes å være budskapet forfatteren vil innprente i oss i denne kjærlige skildringen. I og for seg prisverdig nok, men litt lite engasjerende fra en mann som Auster. Han er innom politikk, diskriminering og religion, men sier ikke noe videre substansielt om det amerikanske samfunnet.
9.11
Romanens siste punktum settes i Brooklyn en snau time før det første flyet treffer Tvillingtårnene, og slutten kan muligens leses som en påminnelse om det mørket som alltid truer en lykkelig uskyldig tilværelse.
Auster står ikke tilbake for sin vante høye tekstlige standard, og historien flyter lett av gårde med uanstrengt eleganse og nydelige anekdoter. Men ettersmaken, og ettertanken, sitter ikke så lenge som jeg hadde håpet. Leseverdig, men ikke en av hans beste.
Kulturnytt, NRK P2, 21. mars 2006
Lenker