Av:
«Brevet om mine ulykker» heter første del av Tomas Espedals bok. Åpningen går rett på sak: «Første gang jeg sloss var i en buss». Tomas dunker løs på en gutt som slenger dritt til kjæresten hans, og dermed er de i gang.
Ansiktet sprekker
Faren til Tomas var bokser, han lærte gutten å slå. I et mildest talt blomstrende språk beskriver Tomas hvordan ansikter forvandles, sprekker opp og skifter farge etter hvert som slagene rammer.
Tomas Espedal «Brev» Gyldendal 2005
Men plutselig er romanen i nåtid, i skriverens tid. En roligere, eldre utgave av Tomas sitter ved skrivebordet og venter på postbudet. Han kommer med et brev som kanskje også er med i romanen. Hvis man da skal kalle dette en roman. Den er tredje del i en fragmentarisk selvbiografi, der en middelaldrende mann ser tilbake på et nokså utagerende liv.
Oppfølger til sterk «Dagbok»
Den andre i serien kom i 2003, med tittelen «Dagbok», og undertittelen «epitafer» eller «gravskrifter».
«Dagbok» er sentrert om kjæresten Agnetes død, og Tomas’ fortvilte strev med å leve videre. Den er absolutt sterkest av de tre. Årets «Brev» er både fortsettelsen av historien om å miste sin kjære, og tilbakeblikk på Tomas barndom og oppvekst.
Bruk av erfaringer som ligger tett opp til forfatterens eget liv, er en sterk tendens i samtidslitteraturen. Det betyr slett ikke at man skal ta hver enkelt scene i Tomas Espedals «Brev» som beskrivelse av virkelige hendelser.
Sang og slag
Paradoksalt nok blir gjerne gode forfattere mer konstruert litterære, og opptatt av litterære forbilder, jo mer de nærmer seg den såkalte «virkeligheten». Derfor er det ikke så merkelig at myten om Orfeus og Eurydike, eller diktere som Dante og Rilke, kommer til unnsetning.
I Tomas Espedals «Brev» klager en mannlig helt sin nød i vakre sanger. Lyden av slagene som treffer motstanderne i boksekampene er nok ikke like vakre. Men ved å skrive disse erfaringene sammen i et helstøpt litterært verk, kommenterer også Espedal temaer som klassereisen og mannsrollen uten å bli sosiologisk platt eller psykologisk grunn. Også dét gjør bøkene hans vel verdt å lese.
Kulturnytt, NRK P2, 11. mai 2005
Lyd og video
Se også
Lenker