SE OGSÅ: |
ALT OM: |
Fra åpningskonserten. Den engelske dirigenten Laurence Cummings omgitt av solistene Njål Sparboe (t.v.) og James Gilchrist (foto: Lars Flydal)
Anmeldelse av Torkil Baden
Tre tusen år
”Fei denne rasen ut av landet”, - ”Protect us by thy mighty hand. And sweep this race from out the land” synges det mot jødene. Det er ikke Hamas, men palestinernes forfedre, filistrene, som synger dette i byen Gaza slik Händel skildrer det.
Kjempen Samson levde på tusentallet før Kristus, og det er tankevekkende at arabere og jøder sloss også for tre tusen år siden og ville kaste hverandre på havet.
Programsetting
Framførelsen av oratoriet ”Samson” ble en mektig åpningskonsert fredag kveld i en fullsatt Oslo domkirke. Valget av et Händel-oratorium føyer seg inn i en programsetting som begynte ved den aller første festivalen i 2001, og festivalsjef Bente Johnsrud vil presentere Händel-oratorier hvert år fremover.
I norsk tradisjon spiller vi Bachs pasjoner sønder og sammen, så det er på tide at vi også lærer Händel bedre å kjenne.
Krutt
Dirigenten Laurence Cummings er leder for tidligmusikk-seksjonen ved Royal Academy of Music i London. Den musikalske kvaliteten i hans medbrakte London Handel Orchestra og guttekoret fra Windsor Castle gjorde at tre timer ikke ble for lenge. Dette er framførelser som det trengs en festival for å kunne makte.
Cummings er en liten krutt-tønne. Han dirigerer fra cembaloplass, men har samtidig fullt overblikk over alle vanskelige overganger som blir kjapt avviklet. Det er masse energi i hans tolkning, og framførelsen tok også inn elementer fra opera med belysning og bevegelser. Og det er bra, for dette er ikke konsert, men dramatisk kirkeopera.
Choir of St.George's Chapel i Windsor Castle (foto: promo)
Inkonsekvent
Händel brukte mer damestemmer enn vi kanskje er klar over. Da Samson ble uroppført i 1743, ikke i kirken, men i operahuset på Covent Garden, ble rollen som Samsons mannlige venn, sunget av en damestemme. Ved senere oppførelser av ”Samson” brukte Händel i samme rolle både engelsk falsettsang, countertenor, og italiensk kastratsanger.
Han brukte det han hadde, og det er noe å ta med seg når vi ofte i våre dager har forventninger til konsekvens i historisk framføringspraksis. Barokken var inkonsekvent. I Oslo domkirke hørte vi en flott damestemme, men ellers var nivået på solistene ujevnt.
I tittelrollen sang en engelsk tenor med imponerende intensitet, for framførelsen understreket i stor grad, kanskje for stor grad, den kraftfulle siden i Händels partitur. Men noen ganger var det også rom for varme og inderlighet.
Barokkanerne (foto: promo)
Bach-kommentar
Lasse Thoresen (foto: Lisbeth Risnes)
Ett av de mest interessante trekk ved Oslo kirkemusikkfestival er at det også satses friskt på ny musikk. I går kveld begynte et flerårig prosjekt med nykomponering blandet med Bachs store h-mollmesse.
Lasse Thoresen har fått i oppdrag å komponere en kommentar til Bachs musikk, og med hans kjente vilje til å arbeide for internasjonal religiøs forsoning var tekstvalget ingen overraskelse, versene fra Johannesevangeliet, Jesu bønn om at de alle skal være ett, på latin ”Ut omnes sint”:
Velklang
Johannesteksten er blandet med fem bønner der Thoresen gjort et utvalg i eldre kirkelige tekster. Han er glad i positive ord som godhet, kjærlighet og glede, og han bader dem i varme, myke klanger. Dette er ikke modernistisk pling-plong-musikk, men selv om det velklang, er det komplekst og ikke banalt.
Når Thoresen skildrer gleden, eksploderer det i smetrende messing. Thoresens tonespråk minner litt om hans svenske kollega Sven-David Sandström og hans utadvendte glede over harmoni og rytme.
Visjon
Dirigenten Grete Pedersen (foto: C-F Wesenberg)
Det halvtimes verket fremstår som en lysende visjon av en verden gjennomstrålet av guddommelighet. Det ble framført mellom Bachs Kyrie og Gloria, og på en fruktbar måte fortsetter han bønnekarakteren i Kyrie og leder over til lovprisningen i Gloria.
Thoresen har skapt både en aktualiserende kontrast og sammenheng til Bachs monumentale messe.
Seier
Framførelsen ble en seier for initiativtakeren til dette prosjektet med nykomponerte Bach-kontraster, Grete Pedersen. Men ved begge de to store konsertene i åpningshelgen ble solistoppgavene for sang og for instrumenter det svake punktet.
Solistpartiene er krevende, enten det er Händel eller Bach. Heldigvis fremsto Det Norske Solistkor forynget og veltrimmet, og også det sammensatte orkesteret Barokkanerne gjorde en fin figur, ikke mange hakk vekk fra fredagens engelske gjestespill.
Mandag 20.mars kl.15.03 2006 Midt i musikken
Onsdag 29.mars kl.21.03 Musikk i brennpunktet med ”Ut omnes sint” av Lasse Thoresen