Breivik fraskrev seg farsarven i brev fra fengselet

Etter 22. juli-rettssaken fikk Jens Breivik brev fra sønnen i fengsel. I brevet sier sønnen at han ikke vil ha besøk med mindre faren slutter seg til hans syn, og at han fraskriver seg farsarven.

Jens Breivik

FIKK BREV FRA FENGSELET: Etter at han fikk sin dom, skrev massedrapsmannen brev til faren fra fengselet. I brevet sier han at han ikke vil ha besøk av faren med mindre faren slutter seg til hans syn.

Foto: NRK

«Min skyld? En fars historie»

SKREV BOK OM SØNNEN: I «Min skyld?» skildrer Jens Breivik forholdet til sønnen, som i voksen alder ble Norges verste massedrapsmann.

Foto: Juritzen forlag

I Jens Breiviks bok «Min skyld?» beskriver han forholdet til sønnen, mannen som endte opp som Norges verste massedrapsmann.

Les: Jens Breivik: – Jeg kunne gjort mer

Breivik flyttet fra familien da sønnen var bare ett år gammel, og de to hadde sporadisk kontakt gjennom store deler av oppveksten.

I boksen skriver Jens Breivik om da han tidlig på åttitallet gikk til sak for å få omsorgen for Anders. På dette tidspunktet bodde han i Paris med sin nye kone Tove.

Det som først utløste ønsket om å overta omsorgen, var bekymringsmeldinger fra en av Wenche Behring Breiviks naboer på Skøyen. Ifølge naboen sto det dårlig til hjemme hos Wenche, Anders og Anders' halvsøster.

Les også: Juritzen: – Var aldri aktuelt å la Breivik lese boka

Sjokkert over barnevernsrapport

Kort tid etter bekymringsmeldingen, på sensommeren 1983, fikk Jens Breivik beskjed fra det norske barnevernet om at Wenche og de to barna hadde vært innlagt til observasjon hos Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU).

Da Jens Breivik fikk tilgang til rapporten fra oppholdet, ble han sjokkert over å finne ut hvor dårlig det sto til.

Rapporten beskriver den da fire år gamle Anders Behring Breivik som engstelig, kontaktavvergende og passiv, og tilrådet at han ble vurdert til fosterhjem.

«Det kom fullstendig som et sjokk på meg. Jeg hadde regnet med at hvis Wenche hadde problemer, så ville hun selvsagt kontaktet med og sagt at jeg var nødt til å hjelpe til med Anders. Men hun hadde ikke på noe tidspunkt henvendt seg til meg.», skriver faren.

Til tross for rapportens nedslående konklusjon vant ikke Breiviks far frem i retten. I boken skriver han hvordan han følte at morens advokat mistenkeliggjorde psykologen fra SSBU, og at dommeren var konservativ fast bestemt på at barnet hørte hjemme hos moren.

Da Jens Breivik tapte omsorgskampen høsten 1983, vurderte advokaten det til at han hadde liten sjanse til å vinne frem, og det endte med et forlik.

Hadde regelmessig kontakt

Etter forliket gjenopptok Jens Breivik kontakten med sønnen, og fra sommeren 1984 hadde de to regelmessig kontakt.

Anders Behring Breivik besøkte faren i Frankrike omtrent to ganger i året, og faren tok ham med på hytta de gangene når han var i Norge på somrene.

I boken skriver faren om hvordan han gjennom samværet disse årene opplevde at det var noe som tynget sønnen, og at han ofte var innesluttet og unnvikende.

Etter at Jens Breivik i 1990 flyttet tilbake til Norge, fikk han og sønnen hyppigere kontakt. Fortsatt opplevde faren sønnen sin som innadvendt, og han skriver at de aldri snakket om moren.

«Jeg tenkte at hvis han ikke ville snakke om det, så skulle heller ikke jeg mase om det. Jeg var redd for å rippe opp i det.».

Senere skriver faren at han opplevde sønnen som «lat og uengasjert, nesten apatisk» i periodene han var på besøk.

Faren hevder sønnen ikke var særlig opptatt av politikk mens han var i tenårene.

«Han ga aldri uttrykk for noen sterke politiske meninger, han snakket nesten aldri politikk med meg, bortsett fra en gang vi snakket om EU. Han mente at EU, det var ikke noe særlig».

Etter hvert gled de fra hverandre, ifølge faren fordi de begge var dårlige til å ta kontakt. Jens Breivik skriver at han opplevde at sønnen ble fjernere og virket småsur, og de to mistet etter hvert kontakten helt.

Den siste samtalen mellom de to fant sted i 2006, da Anders Behring Breivik ringte for å fortelle hvor bra det gikk med ham.

I boken beskriver faren hvordan han angrer på at han ikke noterte telefonnummeret eller tok initiativ til å gjenopprette kontakten.

Mottok brev fra fengselet

Etter 22. juli-rettssaken mottok Jens Breivik et brev fra Anders Behring Breivik, som da satt fengslet.

Her går det ettertrykkelig fram at sønnen ikke ønsker besøk av faren i fengsel med mindre han slutter seg til sønnens samfunnssyn.

Han bruker ikke ordet «pappa» om faren en eneste gang.

Slik siterer han sønnens brev:

«Jeg har forstått det slik at du har valgt å tro på norske mediers propaganda om at såkalt 'farslengsel' skal ha vært en faktor i min radikaliseringsprosess. Det at norske, nordiske og europeiske menn har blitt fratatt sin formynderrolle overfor sin families kvinnelige medlemmer, og fortrinnsretten til barneomsorg, ser jeg på som hovedårsaken til skilsmissene og de påfølgende tap av omsorgsrett som du har blitt gjenstand for».

Sendte svarbrev til sønnen

Faren skriver i boken at brevet er helt upersonlig. Anders Behring Breivik fraskriver seg sin arv og undertegner med fullt navn.

Det eneste personlige ordet i brevet er moren, som er omtalt som «mamma».

Jens Breivik skriver videre at han sendte et kort svarbrev til sønnen i fengsel.

Her skriver han at han har medfølelse for sønnen, tross i det forferdelige han har gjort:

«Anders. Jeg har fått brevet fra deg og reagerer på det du skriver om ditt syn på politikk. Jeg må si at selv om jeg prøver å ta kontakt med deg betyr det ikke at jeg ikke tar sterkt avstand fra det du har gjort.

(…)

Jeg har kontaktet deg, og skriver også dette svaret fordi jeg, trass i alt det du har gjort, synes synd på deg. Når jeg synes synd på deg, er det fordi jeg tror at det fortsatt er noe menneskelig i deg som det er verdt å ta vare på.»

Boka «Min skyld? En fars historie» presenteres under en pressekonferanse hos Juritzen forlag torsdag denne uka. Forfatter Jens Breivik vil være til stede.

LES OGSÅ:

Kulturstrøm

  • Enda en norsk roman blir teater

    «Regn» av Stig Holmås blir teaterstykke på Den Nationale Scene. Romanen handler om to brødre som vokser opp i Bergen på 50-tallet og fikk gode anmeldelser da den kom for ti år siden. Forfatteren lover at replikkene blir på tidsriktig dialekt, sier han til Bok365. Apropos dialektdiskusjonen om Stavanger-serien «Lykkeland».

    Regn av Stig Holmås
    Foto: Gyldendal
  • Norsk motemerke entrer Paris

    Norwegian Rain åpner flaggskipsbutikk i Paris. Fra før har designerne Alexander Helle og T-Michael åpnet tilsvarende i hjembyen Bergen og i Oslo, i tillegg til at de er til stede i butikker i 18 land. – Drømmen vår er blitt virkelighet, 70 meter inn i en blindgate i et smug midt i Paris, sier Helle til Melk & Honning. Nå planlegges også skokolleksjon i samarbeid med Paris-butikken Bonne Guele.

  • Verdens beste digitalbygg er norsk

    Prisen for «verdens beste digitale byggeprosjekt» under AEC Excellence Awards 2018 i USA er tildelt Stavanger Universitetssykehus. Det får blant annet ros for et 3D-studio der brukergrupper kan teste sykehuset før det bygges, skriver Arkitektnytt. Det nye sykehuset skal stå ferdig i 2023.

    Stavanger universitetssykehus
    Foto: Nordic - Office of Architecture