Hopp til innhold

Bråk om universitetsaulen: UiO beklagar dårleg kommunikasjon

Like før sommaren mista fleire av landets største orkester avtalen sin med den sentrale universitetsaulaen. – Dramatisk situasjon for oss, seier Det Norske Kammerorkester. No unnskyldar UiO-rektor for dårleg kommunikasjonen.

Det Norske Kammerorkester

PÅ HEIMEBANE: Det Norske Kammerorkester speler dei fleste konsertane sine i universitetsaulaen. No fryktar dei for framtida dersom dei ikkje kjem fram til ein avtale med UiO.

Foto: Det Norske Kammerorkester Promo

Universitetsaulaen ved Universitetet i Oslo er utsmykka med fleire av dei verdskjende kunstverka til Munch, og er ein sentral arena for konsertar.

Store namn som Martin Luther King har teke imot Nobels fredspris i aulaen, der prisen blei delt ut frå 1947 til 1989.

UiO har fram til no hatt avtalar med 15 utvalde aktørar innan kunst og musikk. Avtalen har mellom anna gjort det mogleg å leiga aulaen til ein lågare pris.

I Nyhetsmorgen onsdag fortalde NRK at UiO no har sagt opp avtalen. Aktørane NRK har snakka med hevdar det skjedde utan forvarsel. Høyr innslaget under:

– Institusjonar som oss planlegg gjerne to sesongar fram i tid, så dette betyr at me ikkje kan planlegga fleire sesongar framover. Det er ein dramatisk situasjon for oss, sa direktør Per Erik Kise Larsen i Det Norske Kammerorkester til NRK tysdag.

Rektor erkjenner dårleg kommunikasjon

Ifølge samarbeidspartnarane NRK har snakka med, kom e-posten om oppseiing like før sommarferien starta. Etter at radiosaka blei sendt onsdag morgon, tok rektor ved UiO kontakt med NRK.

– Eg ser me har kommunisert for dårleg og vil jobba vidare med dei gode samarbeidspartnarane våre for å finna løysingar, erkjenner rektor Svein Stølen ved UiO.

Svein Stølen

LØYSING: Svein Stølen hevdar det ikkje er grunn for Det Norske Kammerorkester å frykta. Han meiner UiO skal finna gode løysingar for samarbeidspartnarane sine.

Foto: Andreas de Brito Jonassen / NRK

Ifølge Stølen er UiO veldig opptatt av at aulaen skal vera ein viktig arena for kultur og konsertar. Stølen opplever at dialogen med samarbeidspartnarane deira har vore rimeleg tett heile vegen.

Meiner du det har vore ein dialog om oppseiinga av avtalane?

– Det har vore dialog rundt heile samarbeidsforma. Me er heilt sikre på at me no skal komma fram til gode avtalar med samarbeidspartnarane våre bygd på gjensidig respekt og forståing, seier Stølen.

Har ikkje sett e-posten

Det Norske Kammerorkester har i 40 år hatt aulaen som heimebasen sin. Direktør Kise Larsen seier han er den første til å vera einig i at kommunikasjonen har vore dårleg.

– Me har hatt jamleg dialog med UiO-leiinga sidan våren 2019 og kome med innspel til korleis aulaen skal driftast. Men oppseiinga av avtalen kom aldri fram i noko av dialogen, seier han.

Per Erik Kise Larsen

SKEPTISK: Direktør Per Erik Kise Larsen er skeptisk til framgangsmåten til UiO, men seier han må ta Stølen på ordet. Han håpar dei kan finna ei løysing på situasjonen.

Foto: DNK

– Det er fint at han erkjenner den dårlege kommunikasjonen, men eg har snakka med fleire av samarbeidspartnarane i tillegg til UiO-tilsette. Me er fleire som ikkje trur at Stølen kan ha visst om denne e-posten, seier festivalsjef Gjøril Songvoll i Oslo Operafestival.

Stølen vedgår ovanfor NRK at han ikkje har sett e-posten som blei sendt ut.

Songvoll er også tidlegare kulturkonsulent ved UiO, og har kjent på frustrasjon knytt til drifting av universitetsaulaen.

For ho er dette dråpa som har fått begeret til å renna over. Ho hevdar at samarbeidspartnarane har opplevd å ikkje bli høyrt i fleire år.

Vil prioritera undervisning

Aktørane har også reagert på at det i e-posten om oppseiing stod at aulaen skulle prioriterast til undervisning. Stølen meiner det seier seg sjølv at årsaka til denne prioriteringa er at dei står oppi ein utfordrande situasjon med tanke på korona.

Kise Larsen har forståing for at ein må sjå etter andre løysingar grunna koronasituasjonen, men meiner det er feil løysing å bruka aulaen, som han meiner er til for andre formål, til undervisning.

– UiO må forstå at me ikkje kan halda opp med aktivitet i éin sesong for så å komma tilbake. Det er ikkje slik det fungerer i musikkbransjen. Om dei vil finna ei løysing, er ikkje det å legga undervisning til aulaen slik at det kjem i konflikt med konsertane våre, seier Kise Larsen.

Men aulaen skal ifølge Stølen husa 20 konsertar til hausten. I tillegg er 15 konsertar blitt avlyste mellom anna på grunn koronarestriksjonar.

– Me skal ta imot 30.000 studentar, og denne hausten er veldig spesiell. Det betyr jo ikkje at me ikkje klarer å ha nokre konsertar, seier Stølen.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober