NRK Meny
Normal

Bosch i lystens hage

I Guds paradis råder idyllen - i lystens hage er alt tillatt. Mens helvete er det grufulle menneskene har skapt. Hieronymus Bosch malte sine visjoner for fem hundre år siden. Gjelder de også idag?

Detalj fra Hieromymus Bosch: Lystens have (ca 1505)

Detalj fra det tredelte alterstykket 'Lystens hage' (220 x 195 cm) som Bosch malte ca 1505.

Foto: Prado, Madrid.

Vi så triptyket Lystens hage (ca. 1505) på et av våre besøk i Pradomuseet i Madrid og presenterte det i Kunstreisen allerede i november 2005. Men fordi det er et av de mest kompliserte og interessante av arbeidene til Bosch, velger vi å innlemme nettopp dette i vår serie om flamske kunstnere. For totalbilde og nærbilde klikk lenke til Prados egen nettside.

Hieronymus Bosch

fikk sitt navn fra hjembyen Hertogenbosch. Man tror han ble født i 1450, og han døde i 1516. Han var spesiell både som person og maler og leste det han kom over av astrologi, astronomi og reisebøker. Bosch arbeidet i total isolasjon, men hadde samtidig nær kontakt med ledende religiøse skikkelser i samfunnet. I maleriene var han svært original og personlig både i stil og ikonografi.

Lystens hage

er det mest komplekse av Bosch' mange malerier og henger nå i Pradomuseet. Det er et triptyk, altså et tredelt bilde med midtbilde og to fløydører. Når dørene er lukket, ser vi et mørkt maleri med et fjellandskap inni en slags boble. Øverst til venstre sitter Gud Fader selv som en liten figur med en bok mens han skaper jorden ved hjelp av ordet. I mørke fargetoner ser vi jorden slik den er på den tredje dag.

Triptykets innside

kommer til syne når fløydørene åpnes, og en mengde dyr og mennesker myldrer og kravler frem i de underligste sammen-stillinger. Det roligste er bildet på venstre fløydør med skildring av paradis. Her leder Gud Fader Eva mot Adam som er iferd med å våkne. Dette symboliserer ekteskapet. Men slangen til høyre i treet lurer med sine fristelser.

Midtbildets mangfold

Her bør man ha forstørrelsesglass for å få med detaljene av dyr og mennesker. Det lekes og elskes. Og størrelsesforhold mellom dyr og mennesker stemmer slett ikke med virkeligheten. Både landskapet og handlingene som foregår, nærmer seg det surrealistiske. Fremdeles befinner vi oss i paradiset før synden er kommet inn og "alt er såre vel" (jfr. 1. Mosebok).

Her er vi i lystens og nytelsens paradis. Slik det ville ha vært om synden ikke hadde kommet til. Alle er avindividualisert og like. En kvinne peker mot Gud i paradiset for å fortelle oss at alt skjer etter den orden Gud risset opp der. Men nederst til høyre sitter en kvinne i en sylinder med et eple i hånden. Ingen tvil om at det er den Eva som førte synden inn i verden. Veien er derfor kort til panelbildet til høyre som forestiller helvete.

Menneskeskapt helvete

I mørke, dystre fargetoner beskrives helvete. Det brenner i merkelige bygninger. Det kriges, og menneskene lider under ulike pinsler. Detaljene er uendelige. Selv musikkinstrumenter som er laget for å skape glede for menneskene, er omgjort til torturredskaper der mennesker blir korsfestet. Etpar kjempeører er truffet av en pil og har et knivblad mellom seg som om det var et kanonløp.

Det interessante med dette helvete er at det utelukkende består av elementer menneskene selv har skapt - kulturelementer. Kulturen brukes altså her mot menneskene. Bosch skildrer helvete på jord. Vi ser at det er det menneskene selv har skapt som vender seg mot menneskene og blir til tortur istedenfor til glede! Er dette derfor også en advarsel til oss mennesker idag?