Hopp til innhold

– Vi bør satse mer på norsk animasjonsfilm

I november har den nye filmen om Flåklypa premiere, og ifølge regissøren har den et helt nytt uttrykk. Førsteamanuensis ved Høgskolen i Volda mener vi bør satse enda mer på norsk animasjonsfilm fremover.

"Jul i Flåklypa"

Det er laget fire Solan-dukker til filmen. Hver av dukkene har en prislapp på 100.000 kroner.

Foto: Magnus Brenna Lund / NRK

8. november har den nye Flåklypa-filmen, «Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa» premiere på norske kinoer. Det kan bli tidenes største norske filmsuksess. Den er om ikke annet tidenes dyreste norske dukkefilm, med en prislapp på 25 millioner.

– I dag er norsk animasjon blitt noe som blir regnet med ute i verden, sier Gunnar Strøm i et innslag i Kulturnytt mandag.

  • Hør hele innslaget i vår nettradio her klokken 08.05

Internasjonalt potensial

Strøm er førsteamanuensis i film og fjernsyn ved Høgskolen i Volda. Han mener vi bør satse enda mer på norsk animasjonsfilm fremover.

– Nå har norsk animasjonsfilm vist seg livskraftig, har internasjonal suksess, og animasjon reiser lettere over grensene enn hva realfilm gjør. Den er ikke like avhengig av språket, og den er ikke like kulturavhengig og kulturspesifikk i så måte. Det ligger et internasjonalt potensial i animasjonsfilmen. Så her ligger det en mulighet til å få norsk film ut i verden, sier Strøm.

Rasmus Andre Sivertsen

Regissør Rasmus A. Sivertsen forteller at publikum kan vente seg noe nytt.

Nå holdes det på med sluttmiksen av filmen, noe som vil si at lyd, musikk og stemmer legges sammen. Ifølge regissør av filmen, Rasmus A. Sivertsen kan publikum vente seg noe nytt.

– Jeg og teamet har holdt oss unna de gamle filmene. Vi har ikke sett på dem, men heller gått tilbake til bøkene til Kjell Aukrust og sett på hvordan han tegnet karakterene. Det er et nytt uttrykk for publikum i forhold til hvordan de har sett ut før, sier Sivertsen.

I filmen får vi ta del i førjulstiden i Flåklypa. Men det mangler snø, og Ludvig lurer på om Reodor kan hjelpe til og lage det. Han lager en spesiell snømaskin, men den kommer i noen andres hender, og ut av kontroll.

(Saken fortsetter etter videoklippet)

Fire stykker av hver

Inspirasjonen bak filmen er boka «Solan og Ludvigs jul», som kom ut for tre år siden. Filmen skal produseres som en klassisk dukkefilm med stop motion-animasjon.

– En animatør bruker en dag på å lage fire sekunder film. Vi har fem animatører som jobber parallelt, og på en uke produserer vi rundt et og et halvt minutt film, forteller Sivertsen, og legger til:

– Vi har fire Solan-dukker og fire Ludvig-dukker. Det er fordi vi skyter på flere sett samtidig.

Solan Gundersen

Nå er Solan Gundersen snart klar for «Jul i Flåklypa». Filmen har premiere 8. november.

Foto: Magnus Brenna Lund / NRK

Filmen, som har fått 12,3 millioner støtte fra Norsk filminstitutt, har trolig enda mer preg av dialekt hos karakterene, enn det som har vært tilfelle i de foregående filmatiseringene.

– Vi har gått tilbake til bøkene til Kjell Aukrust, og sett hvordan han skrev dialogene, og der er det mye dialekt, sier Sivertsen.

«Jul i Flåklypa» blir den tredje filmen som er laget med bakgrunn i Kjell Aukrust sine tegninger og bøker. «Flåklypa Grand Prix» kom i 1975, hvor Ivo Caprino skapte dukkene. Den siste filmen, «Solan, Ludvig og Gurin med reverompa», var en helaftens tegnefilm som hadde premiere i 1998.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)