Hopp til innhold

Bør krimlitteraturen få høyere status?

– Nei, svarer den svenske krimforfatteren Tove Alsterdal. Hennes norske kollega Thomas Enger ser annerledes på saken.

Tove Alsterdal

Den svenske krimforfatteren Tove Alsterdal har fått mye positiv oppmerksomhet for sine litterære og samfunnsaktuelle krimbøker. For tiden er hun aktuell med norsk oversettelse av «Ingen vei tilbake», som er hennes tredje frittstående roman.

Foto: Thomas Espevik / NRK

– Flere mener at man bør heve krimlitteraturens status, men jeg tror ikke at det vil være fornuftig. Jeg vil at krim skal fortsette å være en folkelig sjanger, for det betyr at mange leser den, sier Tove Alsterdal.

Hun mener at krimlitteraturen, uansett hvilken status den måtte ha, gir gode muligheter til å skrive om hva det vil si å være et menneske.

For selv om Alsterdal personlig ikke har noe imot krim som ren underholdning, ønsker hun å skrive om de store spørsmålene i livet – med stoff hentet fra virkeligheten.

– I min siste bok, «Ingen vei tilbake», skriver jeg for eksempel om de 30 000 menneskene som forsvant i Argentina på 70-tallet. Jeg synes det er mye mer interessant å gå inn i dette for å finne ut hva som skjedde, enn å selv finne på all slags greier i hodet mitt, sier Alsterdal.

Synes ikke at krim fortjener lavstatus-stempel

Thomas Enger

Thomas Enger er glad for at krim har mange lesere, men han tenker likevel at sjangeren ikke fortjener noe lavstatus-stempel av den grunn.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Thomas Enger, forfatter av krimromanene om Henning Juul, er ikke nødvendigvis enig i Alsterdals tanker om krimlitteraturens status.

– Jeg er, i likhet med henne, glad for at krim har mange lesere, men jeg tenker at sjangeren ikke fortjener et lavstatus-stempel av den grunn, sier Enger.

Han synes det er irriterende at noen, for eksempel enkelte forfattere fra andre sjangre, lettere hånlig kan avfeie en suksess med å si at «det er jo bare krim».

– Jeg har lest mange krimbøker som har vært svært gode, også ut fra et rent litterært perspektiv, med karakter- og miljøportretter av høy kvalitet innenfor en type tematikk du også finner i sjangre som har høyere status – med den ikke ubetydelige forskjellen at det både har vært spennende og underholdende underveis, sier Enger.

Vil kombinere smalt og bredt

En krimforfatter som har fått oppmerksomhet for mer enn sin evne til å skrive spennende, er debutant Stein Sørensen.

Etter det litteraturkritiker Leif Ekle har opplevd som mange års forutsigelige gjentakelser i krim- og thrillersvingen, håpet han på noe annerledes da han skulle lese Sørensens roman. Ekle fikk det han ønsket seg.

«'4', er nettopp det, annerledes, men også en hel del mer», skrev litteraturkritikeren.

På sitt mest elegante kan den innvevde kunnskapen minne om en knausgårdsk vandring mellom fiksjon og essayistikk og tilbake igjen.

Fra anmeldelsen av «4»
Stein Sørensen

Stein Sørensen har fått flere gode anmeldelser for krimromanen «4». Han sier selv at han prøver å utfordre tanken om at en bok enten tilhører en smal eller bred litteratur.

Foto: Elen Sonja Klouman

Til tross for lovord om at han gjør noe nytt og annerledes, ser ikke Sørensen det som sitt prosjekt å gjøre noe med krimlitteraturens status.

– Om jeg har noe prosjekt, er det å utfordre tanken om at en bok enten tilhører en smal eller bred litteratur, sier Sørensen.

I «4» har han forsøkt å kombinere nivåer og flette smalt og bredt, tungt og lett sammen.

– Krim var den riktige sjangeren å bruke, ikke minst fordi jeg vil at det skal være gøy å lese, sier Sørensen.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)