Anne Skoglund er sogneprest i Alta, nestleder og sentralt boligombud i Presteforeningen. Hun hevder avskaffelse av boplikt for prester vil få store konsekvenser.
Foto: Ann-Elin Wang
Bjørnstjerne Bjørnson bodde på Nesset prestegård fra han var 5 år
På Nesset prestegård i Møre og Romsdal tilbrakte Bjørnstjerne Bjørnson sine barne- og ungdomsår. I mye av diktningen hans kan vi finne igjen personer, steder og hendelser fra Nesset.
Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem kan bli solgt når Regjeringen vil oppheve boplikt for prester.
- Les også:
Delte meninger om boplikt
Den ærverdige bygningen er en av flere hundre norske prestegårder som kan bli solgt i løpet av de neste årene. Grunnen er at Regjeringen nå ønsker at prestene selv skal få avgjøre hvor de vil bo.
– Dette får store konsekvenser for prestene, sier Anne Skoglund som er nestleder og sentralt boligombud i Presteforeningen.
Det har det lenge vært delte meninger om den strengt regulerte boplikten blant norske prester. Presteforeningen ønsker en justering av den boplikten man har hatt så langt, men er samtidig redde for konsekvensene.
– Det skal jo fortsatt være en boligordning, hvordan denne rigges må vi fortsette å jobbe med, sier Skoglund.
– Får følger for presters lommebok
Anne Skoglund, som også er sogneprest i Alta, forteller at en opphevelse av boplikten og salg av tjenesteboliger skaper en usikker fremtid for mange prester.
– Det kommer mange spørsmål om hvordan den enkelte prest og dens familie skal områ seg for fremtiden. Å få bolig med på jobben er en del av våre arbeids- og lønnsbetingelser, og prester har lagt opp sin økonomi og fremtid etter dette. Dette vil få følger for prestenes lommebok, sier hun.
Ifølge Skoglund har presteboliger vært en kjempegode, men også en svøpe for noen prester, fordi det fører til at man ikke kommer ut i boligmarkedet etter endt gjerning.
– Boligene har ulik standard. De som har gode boliger er kjempefornøyde, de som sliter med trekkfulle, slitne boliger har protestert. Samtidig er boligplikten viktig som redskap for rekruttering. Man bør ha boliger man kan tilby prester man skal ansette.
Vil avvikle boplikt
I sin tiltredelseserklæring har Regjeringen en klar målsetting om å avvikle boplikten til prestene.
– Det betyr at det i fremtiden ikke vil bli behov for et stort antall av prestegårder som finnes i dag, sier Bernt Aas i Opplysningsvesenets fond (OVF).
Fondet har nære bånd til Den norske kirke og eier 435 prestegårder over hele landet. Nå kan mange av dem havne på det frie markedet.
Men selv om mye kan bli solgt, ønsker OVF fremdeles å eie rundt 150 prestegårder med høy kulturminneverdi. Avgjørende for fondet er at stedene har vært viktig for kirkehistorien.
– Vi søker etter de bygningene det er naturlig for Kirken å ta seg av, sier Aas til NRK.
– Noen må ta ansvar, men ikke nødvendigvis vi
Når det gjeld Nesset prestegård, hevder fondet at det at Bjørnson vokste opp der, er av kulturhistorisk, men ikke nødvendigvis kirkehistorisk verdi.
– At Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp der er ikke et godt nok argument for at OVF skal ta ansvaret. Noen må ta ansvaret for Nesset prestegård, men ikke nødvendigvis OVF, sier han.
– Direktøren uttaler seg uten å ha greie på det. Bjørnson var den viktigste kritikeren av dogmekristendommen som ble forkynt av presteskapet i Norge gjennom hele andre halvdelen av det nittende århundre, så han står midt i vår kirkehistorie, sier forfatter Edvard Hoem.
– Oppgaven blir for stor for OVF
Edvard Hoem har engasjert seg spesielt for Nesset prestegård.
Foto: Britt Kristin Ese / NRKEdvard Hoem har engasjert seg spesielt for Nesset prestegård. Nå tar han til motmæle mot det han kaller en generell overdragelse av norske prestegårder.
– Det blir jo utilgjengelig for dem som har hatt en slags eiendomsrett til det tidligere. Skal dette selges til private blir det til de som har råd til det. Det er veldig spesielt at man skal selge ting som folk har så mye emosjonell tilknytning til.
Bernt Aas i Opplysningsvesenets fond mener at oppgaven med å ta vare på prestebostedene er for stor for fondet alene.
– Kanskje det å redusere vår oppgave kan føre til at vi gjør en litt bedre jobb med det som blir prioritert, så kan andre få sjansen til å ta hånd om de andre bygningene.
Etterlyser offentlig ordskifte
Edvard Hoem etterlyser et offentlig ordskifte rundt saken. Han mener dette handler om å forsvare tradisjonens plass i lokalsamfunnet.
– Kanskje det å redusere vår oppgave kan føre til at vi gjør en litt bedre jobb med det som blir prioritert, så kan andre få sjansen til å ta hånd om de andre bygningene.
