Hopp til innhold

Bop i velferdsstaten

Våren 1945 brøt freden løs i Europa. For engelskmennene sto problemene i kø: Trøbbel i India, Afrika og Palestina, det britiske imperiet gikk i oppløsning. Jazzmiljøet i England ble også polarisert – og her er historien om hva som hendte.

Musikkpaviljong i Regents Park, London. (foto: Wikipedia)
Foto: Wikipedia

Tradjazz og swing

Før krigen dominerte to retninger: Tradjazz og swing. Tradjazzen var en egenartet britisk utgave av dixieland – populær i arbeiderklassen og velsignet av det britiske kommunistpartiet. Swing var middelklassen og borgerskapets melodi.

Vi filosofer

som er faste lyttere til Studio Sokrates vet naturligvis at det foregikk en drastisk utvikling av jazzen i USA under krigen. Amerikanske soldater reiste for å sloss i Europa til toner av Duke Ellington, Glenn Miller, Count Basie og Benny Goodman. «Don’t Sit Under the Apple Tree With Anyone Else but Me»

Da soldatene kom hjem til Amerika etter krigen var det andre toner som dominerte: Charlie Parker, Dizzy Gillespie og et nytt uttrykk i jazzen: Improvisasjoner kjappe som mitraljøsesalver og «bomber» på helt uventede steder i musikken fra trommeslagerne. Publikum satt forfjamset og så på radioapparatene med store øyne og lurte på hva som foregikk. Be-bop var kommet til den vestlige verden.


Booze, bands and broads

Under krigen hadde engelskmennene besøk av amerikanske GI’s i tusentall. (General Infantry – Infanterisoldater). «Infanterist» er jo et fint ord – det betyr «fotsoldat». Men en infanterist er også en ung mann i tjueårene – vanligvis på jakt etter damer, underholdning, fart og spenning. Amerikanske GI’s i England var akkurat dét. Unge menn i begynnelsen av tjueårene. Og de hadde med seg en ny musikkstil: Swing.


Brennevin, storband og damer er tre stikkord med en unik gyldighet for amerikanerne i England under krigen. Og det betyr i sin tur at det ble jobb til britiske jazzmusikere som kunne spille swing. Det britiske musikerforbundet hadde innført lockout for amerikanske band og musikere i England i hele mellomkrigstiden, helt fram til 1956.
Swingmusikerne falt utenfor.

Velferdsstaten

Hvis vi kan være enige om at det store – europeiske prosjektet etter 1945 var å bygge velferdsstaten – så ble denne velferdsstaten ikke bygget til akkompagnement av førkrigstidens swingjazz – derimot til jazz med klare elementer av opprør, løsrivelse og autonomi, kort sagt: Bop.


Musikken:

1 George Webb’s Dixielanders When the Saints go Marching In
2: Victor Feldman Quartet: Mop-Mop

Interesserte kan høre musikken i Studio Sokrates spilleliste i Spotify

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober