NRK Meny
Normal

Bop i velferdsstaten

Våren 1945 brøt freden løs i Europa. For engelskmennene sto problemene i kø: Trøbbel i India, Afrika og Palestina, det britiske imperiet gikk i oppløsning. Jazzmiljøet i England ble også polarisert – og her er historien om hva som hendte.

Musikkpaviljong i Regents Park, London. (foto: Wikipedia)
Foto: Wikipedia

Tradjazz og swing

Før krigen dominerte to retninger: Tradjazz og swing. Tradjazzen var en egenartet britisk utgave av dixieland – populær i arbeiderklassen og velsignet av det britiske kommunistpartiet. Swing var middelklassen og borgerskapets melodi.

Vi filosofer

som er faste lyttere til Studio Sokrates vet naturligvis at det foregikk en drastisk utvikling av jazzen i USA under krigen. Amerikanske soldater reiste for å sloss i Europa til toner av Duke Ellington, Glenn Miller, Count Basie og Benny Goodman. «Don’t Sit Under the Apple Tree With Anyone Else but Me»

Da soldatene kom hjem til Amerika etter krigen var det andre toner som dominerte: Charlie Parker, Dizzy Gillespie og et nytt uttrykk i jazzen: Improvisasjoner kjappe som mitraljøsesalver og «bomber» på helt uventede steder i musikken fra trommeslagerne. Publikum satt forfjamset og så på radioapparatene med store øyne og lurte på hva som foregikk. Be-bop var kommet til den vestlige verden.


Booze, bands and broads

Under krigen hadde engelskmennene besøk av amerikanske GI’s i tusentall. (General Infantry – Infanterisoldater). «Infanterist» er jo et fint ord – det betyr «fotsoldat». Men en infanterist er også en ung mann i tjueårene – vanligvis på jakt etter damer, underholdning, fart og spenning. Amerikanske GI’s i England var akkurat dét. Unge menn i begynnelsen av tjueårene. Og de hadde med seg en ny musikkstil: Swing.


Brennevin, storband og damer er tre stikkord med en unik gyldighet for amerikanerne i England under krigen. Og det betyr i sin tur at det ble jobb til britiske jazzmusikere som kunne spille swing. Det britiske musikerforbundet hadde innført lockout for amerikanske band og musikere i England i hele mellomkrigstiden, helt fram til 1956.
Swingmusikerne falt utenfor.

Velferdsstaten

Hvis vi kan være enige om at det store – europeiske prosjektet etter 1945 var å bygge velferdsstaten – så ble denne velferdsstaten ikke bygget til akkompagnement av førkrigstidens swingjazz – derimot til jazz med klare elementer av opprør, løsrivelse og autonomi, kort sagt: Bop.


Musikken:

1 George Webb’s Dixielanders When the Saints go Marching In
2: Victor Feldman Quartet: Mop-Mop

Interesserte kan høre musikken i Studio Sokrates spilleliste i Spotify