Kirsten Thorup
Bonsai
Gyldendal 2002
Oversatt av Bente Klinge
Danske Kirsten Thorup er en dyktig forfatter, med stor kunnskap om menneskesinnet. Hun er også god til å fortelle historier, tegne mennesketyper vi kan leve oss inn i, og kanskje gjenkjenne elementer av i oss selv. Men av og til blir hun nesten for dyktig, eller for fiks, rett og slett. I romanen "Bonsai" har hun laget et innledningskapittel, som skal være en slags parallellhistorie til selve handlingen. Forklaringen får vi til slutt, men for meg blir det både søkt og unødvendig, resten av romanen står utmerket på egne ben.
Presses inn i et mønster
Den ensomme småbyjenta Nina rømmer tidlig til storbyen for å bli anonym, for å komme seg bort fra bygdesladderen, og for å studere. Men det går ikke lang tid før hun møter Stefan, en langt mer verdensvant kunstnerspire. Som en professor Higgins går han inn for å forme Nina i sitt bilde. Språket må endres, utseendet, og Nina finner seg i det, så lavt selvbilde som hun har fra før av.
Under påskudd av å ville ha et fritt og ukonvensjonelt ekteskap, der ingen av partene får eie den andre, lever Stefan et utsvevende natteliv med flere homofile forhold. For Nina var Stefan alt, for ham kunne det virke som hun var Ingen.
Aids-syk
Så, når de har vært skilt i snart femten år, får Stefan aids. Da tyr han igjen til Nina, som fremdeles er så bundet til ham at hun stiller opp. Lar seg fornedre igjen, lede inn i løgn, og må hjelpe ham å ende sitt eget liv, før han blir liggende hjelpeløs.
Det er en brutal historie Kirsten Thorup skildrer, full av eksistensielle valg. Men det er ingen svart-hvitt-historie heller. Den fortelles fra flere synsvinkler, vi får både Ninas og Stefans versjoner, det være seg i samtaler dem imellom, i brev, eller som Ninas beretning til psykologen. Dette er et grep som fungerer godt, og som viser både Nina og Stefan som dypt ensomme mennesker.
Usentimental og sterk
Bokens tittel, "Bonsai", henspiller på de japanske minatyr-trærne, som beskjæres nøye for å få sin spesielle form. Også Nina er blitt kuet og formet, også mennesker kan miste sitt egentlige jeg, gjennom stadige drypp av bebreidelser og irettesettelser.
"Bonsai" er en usentimental og sterk roman som vil røre mange. Om boken har etpar trykkfeil for mye, er den gjengitt til et godt og presist norsk av Bente Klinge.
Anne Cathrine Straume
Kulturnytt, NRK P2
25. mars 2002