Hopp til innhold

Bonnevie spiller psykisk ustabil mor: – Det er så smertefullt

En ny film tar for seg hvordan det er å være barn som blir utsatt for grov omsorgssvikt. Rollen ryster Marie Bonnevies eget morshjerte.

Maria Bonnevie

COMEBACK: Filmen Føniks representerer Maria Bonnevies comeback som filmskuespiller, etter flere års fravær fra filmlerretet. Hun syns rollen hennes er spennende, men også hjerteskjærende.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Skuespiller Maria Bonnevie har ikke vært å se på filmlerretet på en god stund. Hun har nemlig prioritert morsrollen, det yngste barnet er kun tre måneder.

Men filmen Føniks, og rollen som en mamma som sliter psykisk og forsømmer sine egne barn på det groveste, måtte hun bare gjøre – selv om det gjorde virkelig vondt.

– Det var ikke morsomt. Dette er en mor som ikke klarer å håndtere sine egne demoner. Og du kan ikke forberede deg på det å se disse barna lide på denne måten og alt det de må bære. Det er så smertefullt, sier Bonnevie til NRK.

Inspirert av regissørens barndom

Vi møter Bonnevie sammen med regissør Camilla Strøm Henriksen. Filmen Føniks har vært regissør Henriksens hjertebarn i mange år, det tok 12 år fra idé til filmen nå er ferdig og premiereklar.

Og historien er i stor grad tatt fra regissørens egen barndom. Siden Maria Bonnevies rollefigur Astrid ikke evner å ta vare på sine egne barn, og i tillegg en dag plutselig forsvinner, er det 14-årige Jill som må ta vare både på seg selv og lillebroren på åtte.

– Jeg tror nok det er mye av meg i Jill. Den tunge byrden det er å bli voksen for tidlig, at man som barn har behov man ikke blir møtt på, er noe jeg har kjent på mye. Det har vært viktig å gi plass i filmen

– Hvordan er det å vokse opp under slike omstendigheter?

Det er mye ensomhet. Det er en følelse av ansvar. Og den følelsen forsvinner ikke, selv når man blir voksen.

Mange barn som trenger å bli sett

Maria Bonnevie håper filmen gjør at publikum kjenner smerten i magen, og at den rører ved hjertene til folk. Og kanskje vil det igjen lede til både refleksjon og handling. For hun mener det er mange barn der ute som trenger å bli sett.

– Man kan se seg litt rundt, på hvordan barn har det. Du behøver ikke nødvendigvis å sette i gang så mye, eller et helt apparat, for å være til hjelp. Bare formidle at det er en voksen som ser barnet.

Maria Bonnevie og Camilla Strøm Jørgensen

DUO: Maria Bonnevie og Camilla Strøm Henriksen er henholdsvis skuespiller og regissør i filmen Føniks. Henriksen var fast bestemt på at det var Bonnevie som måtte bekle hovedrollen som moren.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

En føniks selv?

Føniks er en fugleskikkelse fra gresk mytologi og betyr oppstandelse. Og nettopp derfor har filmen fått sin tittel.

– Jeg ser på det som et bilde på barna, de er føniksen som reiser seg opp fra asken, sier regissør Henriksen.

– Kanskje er du en føniks selv også?

Spørsmålet utløser noen sekunders ettertenksomhet. Maria Bonnevie stryker regissøren på ryggen, kjærlig og støttende. Til slutt svarer Henriksen:

– Ja. Jeg er vel kanskje det.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)