Hopp til innhold

Boktyven

- ”Boktyven” er ei sterk historie frå krigen, men blir rota til av fikse forteljegrep. Forsøket på å løfte boka over eit anstendig ungdomsromannivå øydelegg meir enn det gagnar.

Den australske forfatteren Markus Zusak. Foto: Bronwyn Rennex

Den australske forfattaren Markus Zusak (f. 1975) debuterte som ungdomsbokforfattar 23 år gammal. 'Boktyven' er has fyrste bok på norsk.

Foto: Bronwyn Rennex

Hovudpersonen i historia er Liesel, som ni år gammal hamnar i fosterfamilie. Far er kommunist og borte, bror døydde medan ho såg på, mor forsvinn og Liesel må heilt aleine takle dei nattlege mareritta om tap og død.

Om å overleve...

Nei, ikkje heilt aleine. For fosterfaren, Hans Hubermann, forstår korleis ho har det, og sit hjå henne om nettene. Ja, meir enn det, han lærer henne også å lese. Hubermann er noko så sjeldan som ein mannleg helt. Etterkvart tek han også på seg ansvaret for ein jøde som dei gøymer i kjellaren.

Bøker blir den store lidenskapen til Liesel. Ho blir ”boktyven” som går gjennom eld og vatn og opne vindauge for å få fatt i nye bøker, saman med våpendragaren Rudy, som nok er meir interessert i henne enn i bøkene.

Så langt, så godt. Historia om Liesels krig er ei historie om å overleve, om modige barn i ei vanskeleg verd, og om vaksne som anten er hjelparar eller slike ein skal passe seg for. Det er noko Harry Pottersk over dette livet, der barna må takle ei litt for farleg verd.

Eit dødeleg problem

Problemet oppstår når denne boka vil løfte seg opp over det heilt anstendige ungdomsromannivået. Dette gjer forfattaren ved å introdusere Døden som forteljar. No er det ikkje noko gale ved grepet i og for seg, - Jose Saramago gjorde med stort hell døden til hovudperson i romanen ”Dødens uteblivelse”. Og det er lett å vere samd i at døden spelar ei sentral rolle under 2. verdskrigen.

Problemet er at forfattaren ikkje greier å bli samd med seg sjølv om kva døden er. Tek døden livet av folk, eller er han berre den som hentar sjelene deira? Er han ein funksjonær eller ein aktør? Har han kjensler? Fysisk utstrekning? Total innsikt i alles liv og tankar? Når svaret er ja på alt dette, blir rolla såpass utflytande og forvirrande at grepet glepp. Når døden i tillegg fører eit uvanleg dårleg språk, som dels er svulstig, dels flåsete, ja, så blir grepet meiningslaust.

Og når døden ikkje eingong har nokon stad å gjere av alle desse sjelene, anna enn på det han kallar ”evighetens samlebånd”, så får det heile den litt triste lukta av bestseljarambisjonar. Her gjeld det å ikkje trakke nokon konfesjonar på tåa. Same lukta er det av den litt filmplakataktige undertittelen på romanen: ”Når Døden forteller en historie, bør du lytte”.

Dessverre, historia hadde vore meir å lytte til om døden hadde tagd i denne historia.

(Markus Zusak: Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup. Damm 2007)

Kulturstrøm

  • Amnesty: Facebook bidro til hatytringer mot rohingyaene i Myanmar

    Facebook bør betale oppreisning til de hundretusenvis av rohingyaene som ble tvunget på flukt i Myanmar i 2017.

    I en fersk rapport skriver menneskerettsgruppa at Facebooks algoritmer bidro til spredning av hatefulle ytringer mot den stort sett muslimske minoriteten.

    – I 2017 ble hundretusenvis av rohingyaer drept, torturert, voldtatt og fordrevet som del av den etniske rensingen som Myanmars sikkerhetsstyrker bedrev. I månedene og årene som ledet fram til grusomhetene, bidro Facebooks algoritmer til å intensivere hatstormen mot rohingyafolket, som igjen bidro til den omfattende voldsbruken, sier generalsekretær Agnès Callamard i Amnesty International i en pressemelding.

    Amnesty skriver i rapporten at mange rohingyaer forsøkte å si fra, men at dette ikke nyttet. Dette «tillot at disse hatefulle narrativene fikk spredt seg og nådde nye publikum i Myanmar».

    Nesten 750.000 rohingyaer krysset grensen til nabolandet Bangladesh i 2017 etter at Myanmar satte i gang et militært angrep mot folkegruppen, som endte med at et ukjent antall rohingyaer ble drept og torturert. FN har omtalt angrepet som et «skoleeksempel på etnisk rensing».

    Det pågår tre søksmål mot Facebook og moderselskapet Meta fra rohingya-grupper i henholdsvis USA, Storbritannia og i OECD-gruppa, etter dens retningslinjer for ansvarlig forretningsdrift.

    I det amerikanske søksmålet krever en gruppe rohingya-flyktninger 150 milliarder dollar i erstatning.

    (NTB)

    En kvinne med to barn flykter over elven Nef fra Myanmar til Bangladesh.
    Foto: Bernat Armangue / AP
  • Rapperen Coolio er død

    Den amerikanske rapperen Coolio døde i Los Angeles, muligens av hjerteinfarkt, opplyser manageren hans til nettstedet TMZ. Han forteller at 59 år gamle Coolio var på besøk hos en venn og ble funnet livløs på gulvet etter å ha gått på toalettet. Ingen offisiell dødsårsak er kjent.

    Coolio, med døpenavnet Artis Leon Ivey jr., gjorde stor suksess med låten «Gangsta's Paradise» på 90-tallet, skriver NTB.

    Coolio fotografert 7. august 2022
    Foto: Rob Grabowski / AP