Hopp til innhold

Bokdebut om forhold med mindreårig

En mann i 30-årene kysser en 13 år gammel jente i en garderobe. Det er starten på en årelang kjærlighetsaffære – og på debutant Eline Lund Fjærens roman, «Ung jente, voksen mann».

Eline Lund Fjæren

Eline Lund Fjæren er en av høstens bokdebutanter.

Foto: Finn Ståle Felberg

– Jeg hørte at noen hadde en teori om at jeg egentlig er Asbjørn Slettemark. Det er jo utrolig morsomt, men jeg vet ikke hvor den kom fra, sier Eline Lund Fjæren.

Fjæren har i høst gitt ut sin aller første bok, og hennes alder har fått lesere og anmeldere til å klø seg i hodet.

Usikker på om forfatteren var en virkelig person

Eline Lund Fjærens Ung jente, voksen mann (2013)

Eline Lund Fjæren er blant årets yngste debutanter. Hun er født i 1994.

Foto: Exil Design/Oktober forlag

Romanen har fått den nøkterne og antydende tittelen Ung jente, voksen mann. Den handler om en mann i begynnelsen av 30-årene som innleder et forhold til en 13 år gammel jente.

Historien om forholdet, som strekker seg over flere år, er fortalt av hovedpersonene fra hver deres synsvinkel.

Forfatterens egen alder har fått nesten like mye oppmerksomhet som aldersforskjellen mellom de to karakterene.

Morgenbladets Bernhard Ellefsen innrømmer at han var usikker på om den nå 19 år gamle Fjæren var en virkelig person, og Dagsavisens Thea Urdal skriver at det ikke tok mange sider før hun «stusset over alderen hennes».

– Jeg fikk sikkert litt gratis oppmerksomhet fordi jeg er ung, sier Fjæren.

Hun var bare 17 år gammel da hun skrev boken, og forlaget måtte vente til hun var 18 for å tegne kontrakt.

– Jeg begynte med å skrive noveller som hadde forskjellige temaer, men en av dem handlet om dette. Og det var akkurat den novellen forlaget likte best. Da tenkte jeg at her var det mer å gå på.

– Lettere å skrive fra mannens synsvinkel

Fjæren sier at hun hele tiden har vært interessert i å utvikle sitt eget språk, og at hun har vært mer opptatt av form enn innhold. Likevel er den kontroversielle tematikken vanskelig å komme utenom når man snakker om Ung jente, voksen mann.

– Det er hyggelig å få oppmerksomhet når man først gir ut bok, men jeg får mange rare spørsmål om Øygard-saken og sånn. Jeg er ikke engasjert i denne debatten i det hele tatt. Jeg synes som alle andre at overgripere skal i fengsel og ferdig med det.

(...) jeg lurer på hvor gammel hun vil være når hun blir gammel, jeg har lukket henne, stengt henne for alle slags mottagelser, kanskje også hennes ben verker, kanskje de eldes som mine, kanskje vi eldes parallelt, hun er ute av sin tid og finnes bare i min, skulle man kunne tenke, så ufattelig lite synkronisert med seg selv, hun er i tvil om hva som er drøm og hva som er virkelighet, jeg kjenner ikke noe annet enn virkeligheten, har aldri drømt, bare levd (...)

Eline Lund Fjæren / Ung jente, voksen mann, s. 49

Jenta i boken blir ikke fremstilt som offer. For forfatteren har det heller ikke vært noe poeng i å portrettere den ene som den svake og den andre som den sterke.

– I noen situasjoner er hun sårbar og i andre situasjoner er han det. Maktforholdet skifter veldig. Det er i hvert fall det jeg har prøvd å få fram.

Boken er delt inn i korte kapitler, og åpner med at jenta tenker tilbake på første gangen hun var hjemme hos mannen. I det påfølgende kapitlet er det mannen som forteller om parets første kyss.

– Det var lettere å skrive fra mannens synsvinkel. Jeg vet ikke hvorfor, men det var kanskje fordi det var en større distanse mellom oss. Jeg har også lest mye mannlig litteratur, så det perspektivet var ikke noe nytt for meg. Det kan også ha noe med det å gjøre, forklarer Fjæren.

For to år siden høstet forfatter Tomas Espedal gode kritikker for sin Imot naturen , som blant annet handler om en mann som elsker en mye yngre kvinne. I høst kom også Per Olov Enquists Lignelsesboken i norsk oversettelse. I boken skriver Enquist blant annet om sitt første seksuelle møte, som skal ha skjedd da han var 15 år, med en mye eldre kvinne.

– Jeg ville skrive fra mitt eget perspektiv som en ung jente. Fordi det hadde jeg ikke sett så mye av før. Det lå en utfordring der som jeg synes var litt interessant, sier Eline Lund Fjæren.

– Skjønner at noen blir nysgjerrige

Hun forteller at hun ikke har klart å komme unna spørsmålet om hvor mye av boken som er selvbiografisk. Og spørsmålet har ikke bare kommet fra journalister.

– Jeg har fått noen private meldinger fra unge jenter som kjenner seg igjen og lurer på om boken er selvbiografisk. Mange har et behov for å snakke om det, tror jeg. Jeg skjønner godt at noen blir nysgjerrige, men boken er ikke selvbiografisk. Jeg tror ikke jeg hadde klart å skrive om så konkrete ting fra mitt eget liv, sier Fjæren.

At boken kunne skape debatt, var ikke noe hun tenkte på under skrivingen.

– Jeg tenkte ikke på det før boken kom ut. Da begynte jeg å tenke «oi, folk skal jo lese dette», og ble livredd. Men boken er ikke et innlegg i noen debatt om denne typen forhold. For meg kunne dette ha handlet om et hvilket som helst forhold, uavhengig av alder.

Hør Eline Lund Fjæren lese et kort utdrag fra Ung jente, voksen mann (telefonopptak):

Eline Lund Fjæren leser fra boken «Ung jente, voksen mann» (2013). Telefonopptak.

«Ung jente, voksen mann»

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober